VW Golf 1.8 Sport: Traust sparegris

Først publisert i BIL 6 - 1996.

Anene kan spores så langt tilbake som til 1974, da den første Golf-generasjonen ble lansert. Og det kan godt hende at Golf-navnet blir hengende igjen i 20 år til. Sjelden har en standardbil levd så lenge og så godt som Golfen har, og VW har derfor neppe noen navneendringer klare med det første. Konseptet har hele tiden dreiet seg om en kompakt bil – for stor til å være liten, og for liten til virkelig å være stor – den ideelle familiebil med forhjulstrekk og tverrstilt motor.

I 1983 kom Golf II – som i hovedsak dreide seg om nye motorer, deriblant den populære 1,8-literen som også vår testbil er utstyrt med. I hele mesteparten av perioden har Golf også vært tilgjengelig som sedan – med navnet Jetta frem til 1992 eller som Vento etter den tid. I 1986 kom VW Golf som firehjulstrekker – Syncro – som frem til i dag også er tilgjengelig på andre biler fra VW.

Årets Bil i 1992
I 1992 kom dagens Golf på markedet – Golf III – og modellendringene førte til at Golf for første gang i sin levetid fikk den prestisjetunge tittelen «Årets Bil» i introduksjonsåret. En av årsakene var det høye sikkerhetsnivået som ble innebygget i bilen, blant annet representert med muligheten til å utstyre bilen med to kollisjonsputer. Men den siste generasjonen Golf er også en god del større enn sine forgjengere. Fra 1993 har Golf to kollisjonsputer som standard utstyr. Golf III-generasjonen var også svært komplett. Her hjemme startet serien med en spartansk utstyrt 1,4-liter 3-dørs, og toppmodellen var 5-dørs stasjonsvogn med VW’s VR6 motor på 2,8 liter og 174 Hk som maks-effekt. Bredden i modellutvalget har alltid vært Golfens sterke side.

Mest aktuell på bruktmarkedet i dag er Golf II-generasjonen – en modellserie som ble produsert i perioden 1983 - 1992. Månedens testbil er hentet fra midten av denne perioden, nærmere bestemt 1988. Vi regnet ikke med å finne de alvorligste feil eller mangler på denne bilen, og vi ble ikke skuffet. Vår testbil viste seg å være normal på alle måter; normal kjørelengde og vanlige feil.

Få farlige feil
Vår faste bruktbiljeger på NAF-stasjonen på Ulven, Atle Blenæs lette som vanlig med lys og lykte etter eventuelle feller, men det ble med litt
overflaterust. Riktignok ble han overrasket over å konstatere at bilen var reparasjonslakkert på begge forskjermer og på panseret, men ikke mer enn dagens eier. Hun hadde aldri fått beskjed av selger om at det var tilfelle. Det var heller ikke alt for vanskelig å se med det blotte øye, lakken på panseret var tydelig mattere og mer skjoldet enn på resten av bilen. At det var en del overflaterust overrasket ingen av dem, man trenger ikke være rustekspert for å finne småfeil rundt lykter og døråpninger. Understellsbehandlingen borger for rustfritt chassis i flere år, og overflaterusten er ikke annet enn kosmetiske småfeil som er enkle å reparere selv.

Den eneste feilen som må sies å være av alvorlig karakter var intet annet enn i sin startfase. Enkelte Golfmodeller fra denne perioden er utstyrt med en lasteavhengig bremseventil som fordeler bremsekraft på bakhjulene avhengig av bilens last. Mekanismen er ømfintlig plassert på bilens underside, og har ikke særlig god beskyttelse. På vår testbil, som på så mange andre, hadde denne ventilen begynt å svette. Det tyder på en begynnende lekkasje av bremsevæske, og da er det all mulig grunn til å rope et varsku.

Ikke hele sannheten?
En gummipakning ved forgasseren var slitt i stykker, og motoren trakk derfor falsk luft. Det innebærer et høyere bensinforbruk og høyere utslipp fra motoren. Det er ikke særlig overraskende i seg selv, men bilen hadde nylig vært gjennom en form for «avgasskontroll » på merkeverksted. NAFtesterne studerte skjemaet fra denne kontrollen, og konkluderte samstemmig:

– Denne kontrollen er gjennomført med for dårlig utstyr og med gammeldagse metoder. Og resultatene betød altså ikke nødvendigvis at bilens utslipp og ytelser var tilfredsstillende.

På standard Golf-modeller er det småfeil som dominerer – men de er mer til irritasjon enn til fare. Småfeil i forstilling og kjølesystem er vanlig: Sjekk drivaksler og mansjetter og få eventuelt utført en kompresjonsmåling på bilen. Enkelte modeller sliter nemlig med utette ventiler. De bilene som krever en ekstra grundig sjekk er som vanlig GTI og VR6-modellene – utgavene med stor motor i forholdsvis liten bil. De er, og vil nok alltid være, svært populære for de som kjører hardere enn gjennomsnittsbilisten. Det gjenspeiler seg spesielt på bremser, motor og transmisjon.

Stor motor billigst
Det er ikke til å komme utenom at Golf er en svært så ettertraktet bil på bruktmarkedet, og markedskreftene sørger for å holde bruktprisene på et høyt nivå – for høyt vil mange si. Fordelt over en periode på noen år er det likevel rimelig å eie en Golf. Verditapet er lavt, og det er ikke uvanlig å tape bare 5 - 10.000 kroner i året. Lave delepriser, serviceutgifter og forsikring gjør at bildet blir enda hyggeligere for småfamilier i etableringsfasen. En Golf er raus for to, passe til tre, knapp til fire og for liten til fem – med mindre man velger stasjonsvognen.

Prisbildet på brukt Golf er ganske balansert. I motsetning til mange andre bilmodeller er det ingen Golf-utgave som skiller seg ut som spesielt dyr eller spesielt billig, men som en tommelfingerregel kan utgaver med liten motor bli det dyreste kjøpet. Som eksempel kan nettopp 1988-modellene brukes. Den rimeligste snittprisen har Golf 1.3 CL og 1.6 CL med 70.000 kroner. Dyrest av standardbilene er Golf Gti 16V med snittpris på 100.000 kroner. Det skiller lite mellom Golf 3-dørs, 5-dørs og sedan (Jetta) med samme motor – men Jetta er litt dyrere enn 5-dørs Golf, som igjen er dyrere enn 3-dørs. Dieselutgavene er også attraktive, og plasserer seg prismessig omtrent som en Golf 1.8 GL.

En gransking av de sære og spesielle Golfer, som for eksempel modeller med Syncro, GTi, VR6 eller Avantgarde cabriolet, viser at disse bilene har et mye høyere prisfall enn standardbilene. Etter noen år er prisforskjellene så små at dersom en kvikk liten bil står høyt på ønskelista kan Golf være et svært aktuelt alternativ. Men husk å sjekke disse bilene grundigere, og at forsikringsutgiftene kan bli adskillig høyere. Sammenligningen mellom de ulike Golfvariantene viser at det er mest bil å hente dersom du velger en bil med litt større motor. Dette til tross – det er ikke til å komme utenom at prisene på VW Golf ligger noen hakk høyere enn andre konkurrenter i samme klasse. Lista legges ofte så høyt at det bare er små prisforskjeller på en Golf og en Passat, spesielt før 1990. Er budsjettet begrenset til 50 - 60.000 kroner eller mindre er det ingen tvil om at det er mer å hente på å velge et annet merke. Fra 1987 og bakover koster en Golf for eksempel mer enn en tilsvarende Audi 80 med samme motor – eller du kan få en Mazda 626 med en 1,8-liters motor.

På Corolla-nivå
Mulighetene er mange, og innen «Golf-klassen» kan du handle en Citroën ZX/BX, Ford Escort, Mazda 323, Mitsubishi Colt, Nissan Sunny eller Peugeot 205/306 og ha godt med penger igjen dersom sammenligningen er en Golf av samme årsmodell og med samme motorstørrelse. Den eneste bilen som tilnærmet har like høye priser er Toyota Corolla – også den en bestselger.

Da skulle det atter være bevist at markedet setter pris på solide, nøkterne bruktbiler med få feil og mangler. Om en Golf er verdt prislappen får du selv avgjøre. Alternativene er mange og sannsynligvis rimeligere på kort sikt. Fordelt over noen år kan det hende at fasit blir en annen.

Tekniske data