Saab 9000 2.3i CD: Trygg og dyr svenske

Først publisert i BIL 9 - 1996.

Før lanseringen i 1985 hadde Saab samarbeidet med italienske Fiat, Lancia og Alfa Romeo om en «felles plattform», men samarbeidet ble avsluttet før plattformen var helt ferdig. Selv om det utseendemessig er lite som skiller Saab 9000 fra Fiat Croma, Lancia Thema og Alfa Romeo 164, er det få løsninger som er helt like, og ingen deler som går om hverandre – i alle fall for Saabens del. Italienerne har for lengst funnet erstatninger, men Saab har fortsatt produksjonen av 9000, om enn i fallende tempo. En ny 9000 er ikke alt for langt unna, men det er god grunn til å fortsette å glede seg over den gamle modellen.

God gammel årgang
Saab startet en frisk satsing med 9000. Den skulle konkurrere med andre store, sportslige og luksuriøse modeller. Ved introduksjonen i 1985 var det kun ett motoralternativ tilgjengelig – en råsterk 2-liters 16-ventilers turbomotor med 175 hk. I mange markeder førte dette til at bilen rett og slett ble for dyr. Allerede året etter kom samme bil med samme motor, men uten turbo, da med 130 hk. I 1988 valgte Saab å lage en sedan – før den tid hadde bilen bare vært tilgjengelig som kombikupé. I denne sedanen ble det også plassert en ny turbomotor på 160 hk. I 1989 kom den populære 2,3-litersmotoren som også vår testbil var utstyrt med. Den utvikler 150 hk. De siste årene har motorene fått tilskudd av større motorer.

Solid bil – få endringer
Det er en fordel med å ikke endre bilmodell hvert tredje år; bilprodusenten får tid til å gjøre stadig små forbedringer og justeringer, og mekanikere og servicefolk lærer seg bilmodellen å kjenne. Vårt bruktbileksempel denne gang virket i alle fall usedvanlig fast i fisken. Den hadde da heller ikke mer enn litt over 60.000 km på telleverket. Innvendig levnes det liten tvil om at dette er en luksuriøs bil. Det er god plass, et eksklusivt interiør og høyt utstyrsnivå. Vår testbil var utstyrt med automatgear, ABS-bremser (skivebremser på alle hjul), kollisjonspute, alarm, klimaanlegg, elektrisk justerbare sidespeil og forseter – for å nevne noe.

Testturen kunne ikke avsløre svakheter. Fjæringskomforten var bra og styringen bød ikke på unoter. Forsetene er dessuten unnskyldning god nok for å vurdere en brukt 9000. Vår eneste innvending var automatgearkassen. Den inviterer ikke til sportslig kjøring, den gearer alt for lett ned når gasspådraget reduseres. Derfor kan det være litt vrient å beregne gasspådrag gjennom svinger siden den gearer like fort opp igjen. Skal en Saab 9000 kjøres sportslig, er manuell gearkasse langt mer naturlig, likeså en turbomotor.

Positiv NAF-test
Godt fornøyde svingte vi innom NAF-stasjonen med forventningen om at heller ikke de ville komme frem med pekefingeren. Det gjorde de ikke. Bakdekkene var slitt, eller rettere sagt bakdekkene som satt foran var fine, men fordekkene som satt bak hadde ikke mye mønster igjen. Også denne bilen hadde pådratt seg noen riper og småbulker og høyre bakdør og forskjerm var omlakkert. I motorrommet kom det litt støy fra register/strammehjul for vifterem, sannsynligvis et slitent lager, men vel verdt å sjekke.

Turbo skaper problemer
Selv eldre 9000 har få feil og de feilene som oppstår, skyldes rett og slett den høye effekten på enkelte av modellene. Turbomotorer bør sjekkes grundig og i mange tilfeller kan clutchen være sliten. Sjekk dødgangen på pedalen og hvor langt du må ut med pedalen før clutchen begynner å ta, eller om clutchen rett og slett slurer ved mye gasspådrag i lave hastigheter eller under akselerasjon. Rust er et sjelden problem på denne biltypen, men sjekk undersiden og dører på eldre modeller. Når du likevel er på undersiden, kan du også sjekke motorens bunnpanne og fremre del av eksosanlegg. Begge deler sitter ganske utsatt til og det var nok ikke store steinen vår testbil hadde kjørt over for å få en solid smell i fremre eksosrør.

Våre bruktbil-testere har kommet med en rekke innspill om Saab 9000. Selv om de aller fleste hyller bilens kjøreegenskaper, komfort, førerplass, lakk, transmisjon og plass i baksete/bagasjerom, har de flere ting å utsette på bilen. De mest alvorlige feilene dreier seg om rust i fremdører, men dette gjelder i første rekke biler produsert før 1990. Ulike gummielementer har måtte byttes, blant annet mansjett på drivknuten og fôringer i forhjulsopphenget.

Verkstedet gjør jobben
Flere av våre testere påpeker også at bilen normalt bruker en del olje i motor/transmisjon når den er kjørt mer enn 100.000 km. Selv om varmeapparatet fungerer godt, har mange hatt problemer med utett radiator, varmeapparatets register og vannpumpe.

At Saab 9000 er en ettertraktet bil på bruktmarkedet, er det liten tvil om. Den er rommelig og regnes for å være svært sikker og komfortabel. Men at det finnes skjær i sjøen, er hevet over tvil.

Høyt forbruk
Verditapet på nye biler er stort, og vurderer du enkelte turbomodeller, faller noen av disse også ganske kraftig i pris på eldre modeller. En original 2-liters turbo kombikupé med 175 hk faller opptil 30.000 pr år selv på 8 – 9 år gamle modeller. Dessuten er driftsutgiftene nokså høye. Vår testbil er oppgitt til 1,25 l/mil i bykjøring og det er ganske drygt. Man skal heller ikke kjøre veldig inspirert før den elektroniske forbruksmåleren varsler forbruk på over 1,0 l/mil på landeveien. Biler som i utgangspunktet er såvidt dyre, og med så mye effekt, er heller ikke særlig billige å forsikre. Saab 9000 er i utgangspunktet ikke en bil for dem som ønsker å reparere selv – man bør ha god kunnskap før man setter i gang.

Dette gjenspeiler seg i tilgangen på uoriginale deler. De få delene som kan skaffes er nokså rimelige, det er bare så synd at det er snakk om så få deler. Originale deler må betegnes som dyre og det resulterer også i høye servicekostnader. For eksempel koster eksosanlegget drøye 4.000 kroner uten katalysatordelen. Skal du ha verkstedet til å sette det inn, blir prislappen 6.000 kroner. Karosseridelene er også dyre. Bytte av kanaler til 25.000 kroner er av de aller dyreste prisanslagene vi har fått for en bil som tross alt må regnes som en stor familiebil.

Saab-verkstedene er gjennomgående dyre, men de gjør jobben svært godt. I samarbeide med Moberg A/S har vi tidligere testet Saab-verksteder, og de kan smykke seg med gode resultater.

Dyr prestisjebil
Sammenlignet med sine italienske søstre er Saab 9000 svært dyr, i både innkjøp, drift og vedlikehold. Men den er uten tvil av en adskillig bedre kvalitet både teknisk og med hensyn til finish og vil derfor tåle alderen adskillig bedre. Sammenlignet med konkurrenter som Audi 100/A6, BMW 5-serie, Citroën CX/XM, Ford Scorpio, Mercedes EKlasse og Volvo 850, plasserer Saaben seg i øvre halvdel i godt selskap med statuspregede tyskere . Prisene på enkelte modeller av Audi 100 Quattro er for eksempel sammenlignbare med Saab 9000.

I godt selskap
Det er biler med samme motor som vår testbil som ser ut til å holde seg aller best i pris på bruktmarkedet. Inngangsbilletten er dryg, men et prisfall på 10.000 kroner i året er mer enn overkommelig på en bruktbil med prislapp på over 200.000 kroner. Det lave verdifallet er også nødvendig siden eierkostnadene er såpass høye. Den andre motoren uten turbo – 2-literen – har en ganske rå gange og er dessuten litt for liten for å bevege en så stor bil. Prisene holder seg likevel bra også her. Kombiløsningen er billigere enn sedanen, men her skiller det lite i pris og plass.

De fleste vil likevel oppfatte kombiløsningen som mer praktisk enn sedanen. Skal det være SAAB, skal det være turbo, er omkvedet for mange Saab-kjøpere. Og det er ingen tvil om at turboen gir et hyggelig bidrag til kjøreglede, men den er like fullt opphavet til mange av SAAB 9000s nykker. På grunn av det sterke prisfallet på turbomodeller, er det i alle fall mer fornuftig å kjøpe en SAAB med vanlig motor. Fornuft er imidlertid en ting, Saab-folkets følelser noe helt annet.

Tekniske data