Respekt for lover og regler

Nylig kom det fram at oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser er på et lavmål her til lands. Nordmenn opplever at innbrudd i hus, fritidsbolig og bil ikke akkurat står på toppen av prioriteringslista til politiet.

Kanskje ikke så rart med tanke på at politietaten sliter med dårlig råd. Da er det selvsagt viktigere å prioritere alvorligere forbrytelser enn dette. Men når folk opplever at anmeldelsen på bilinnbruddet blir henlagt, for så å bli stoppet i trafikkontroll av et mannsterkt politikorps, da forsvinner respekten for lover og regler.
Det er tydeligvis ikke noen pengemangel når det kommer til slike kontroller, skjønt her snakker vi kanskje om midler som er øremerket oppgaven?

Nå har det seg ikke slik at jeg oppfordrer til lovbrudd, ei heller ønsker jeg å sparke politietaten på beinet, men for å få respekt for lover og regler må vi oppleve å bli tatt på alvor den dagen vi trenger politiets hjelp. Ingen er tjent med at folk flest mister respekten for lovens håndhevere, aller minst politiet selv.

For å opprettholde respekten må Ola og Kari Nordmann oppleve at politiet er der når man trenger dem, ikke bare møte dem i forbindelse med trafikkontroller.

For noen år siden, da jeg fortsatt jobbet som yrkessjåfør, ble jeg stoppet i kontroll etter å ha kjørt i land vogntoget mitt fra en ferge. Den unge tjenestemannen sjekket førerkort og vognkort, før han ba om å få se på diagramskiva.

Etter noen minutters studering av skiva lurte han på hva de forskjellige strekene betydde. Da mistet jeg respekten for vedkommende. Det er mulig han var så fersk at han var usikker, men som yrkessjåfør opplevde jeg å bli forsinket i min jobb fordi en politimann ikke kunne sin egen. Jeg håper og tror kontrollmyndighetene har blitt bedre på dette etter hvert, men sikker er jeg ikke.

Jeg pendler med bil mellom Sarpsborg og Oslo hver dag og ser hvordan anleggsarbeidet på nye E6 skrider fram, men her om dagen opplevde jeg en situasjon som også undergraver folks respekt for trafikkreglene. I starten på den nye firefeltsmotorveien, ved Rygge flystasjon, var det montering av midtdeler og hastigheten var satt ned fra 100 km/t til 60 km/t.

Etter en strekning på et par kilometer var det slutt på monteringsarbeidet, ingen flere anleggsfolk og ingen flere kjegler i veien. Men hvorfor i all verden stod det ikke et skilt som opphevet den nedsatte hastigheten? 100 km/t-skiltet dukket først opp mange kilometer etter det aktuelle stedet, og da i form av et fastmontert skilt i forbindelse påkjøringen fra Moss. Man hadde rett og slett glemt å oppheve den nedsatte hastigheten!

Vi hører stadig om anleggsarbeidere som mener trafikkantene ikke respekterer skiltene med nedsatt hastighet, men når de som jobber på veien selv slurver med skiltingen, mister folk respekten for dette også.

At trafikkulturen i Norge har blitt mye råere de senere åra er det ingen tvil om, men jeg tror ikke at laserkontroll fra busker og kratt, fotobokser eller fartskontroll på trygge firefeltsveier er oppskriften for å få en bedre trafikkultur. Gi i stedet politiet midler til å være ute på veien i uniformerte og godt synlige patruljebiler, da roer trafikken seg automatisk. Men myndighetenes mål er kanskje å få inn mest mulig penger i statskassa?