Når skal kontroll-ørene kontrolleres?

Spesielt på trafikkstasjonene er det neppe bare-bare å opprettholde serviceinnstillingen og å være “til stede” 100% når godkjenninger og andre vesentlige avgjørelser skal fattes, herunder skriftlige.
For i omorganiseringsprosessen ligger også nedleggelser av en rekke trafikkstasjoner med dertil hørende overtallige som skal fordeles rundt i systemet, enkelte kan også se en ikke særlig attraktiv pendlertilværelse med mye utendørsjobb i møte. Og på flere stasjoner som vil fortsette å bestå slår allerede arbeidspresset alle tidligere rekorder.

Så kanskje det ikke er så rart at den høyre hånda ikke alltid vet hva den venstre driver med, selv i en og samme vegvesen-region.
MotorBransjen har tidligere dratt fram Statens vegvesen Region Sør som eksempel. Da ble vi belønnet med klage til Pressens Faglige Utvalg som konkluderte med at vi hadde brutt god presseskikk. Avisen Vegen og Vi fulgte kjapt opp med kommentarer av kategorien “rettferdigheten har skjedd fyllest”, ikke bare fra seksjonslederen som tross alt frontet saken på etatens vegne, men også av avisens redaktør på lederplass. Godt gjort av en avis som selv ikke har latt begge parter komme til orde i en tvist som denne.

Vi slapp å vente lenge på fortsettelsen. 27. april kunne Kristiansands-avisen Fædrelandsvennen melde at senioringeniøren ved Mandal trafikkstasjon den 29. desember godkjente fire privatimporterte og Canada-ombygde, 5-seters Ford pickups som lastebiler med totalvekt over henholdsvis 3,5 og 7,5 tonn. Dette utifra kjøretøydokumentasjon fra TÜV-registeret i Hamburg, som brukes av Statens vegvesen som faginstans.

En måned senere la seksjonsleder Terje Bekker i Statens vegvesen Region Sør fram dokumentasjon fra Ford Motor Norge som viste at begge biltypenes totalvekt lå langt under vektklassene som Mandal trafikkstasjon hadde fortollet dem i. I denne sammenheng kommenterte Bekker overfor Fædrelandsvennen at “denne saken sier noe om hvilken troverdighet TÛV-registeret har”.

Omklassifiseringen kan bety en million i ekstra avgift for den store typen og 150.000 for den lille. Alternativt kan baksetene fjernes, men heller ikke dette er gunstig for privatimportørene, som har innklaget saken til Vegdirektoratet. Advokat Olav Slaatsveen i Norges Lastebileierforbund mener at omklassifiseringen ikke kan ha tilbakevirkende kraft, og har uttalt at krav om avgift eller andre verdiforringende grep vil bli krevd erstattet av Statens vegvesen.

Essensen i denne konflikten er at den har oppstått ved at en trafikkstasjon har innhentet spesifikasjoner på kjøretøyer gjennom sine ordinære kanaler, og at disse overprøves av spesifikasjoner som er innhentet fra bilenes produsent (før ombygging) av trafikkstasjonens overordnede regionskontor. Uten å ta stilling til hvem som har rett, kan vi i hvert fall fastslå at slike uoverensstemmelser ikke gir etaten mye troverdighet utad, og badwill’en blant publikum blir deretter.

Vi får håpe at bileierne dette angår slipper å blø som følge av rotet i Statens vegvesen. Vi kan også være glade for at det i dette tilfellet åpenbart ikke er en bilimportør eller forhandler innblandet som må ta smellen. Men hva med ansvaret til trafikkstasjonen i Mandal og/ eller regionskontoret i Kristiansand, såvel eksternt som internt? Da er vi tilbake til dette med synkron oversikt på hva høyre og venstre hånd driver med; det skulle ikke forundre oss det minste om våre offentlige tjenestemenn i denne alt annet enn gudsforlatte landsdel kommer til å toe sine hender, med kompetanse helt ut i fingerspissene, uten at de nødvendigvis toes i sammenheng med intern oppvask.