Opel Astra: Sliter uten overraskelser

Først publisert i BIL 4 - 1998.

I1991 sa Kadetten takk for seg og Opels nye bil i kompaktklassen fikk navnet Astra. Som vanlig var den nye modellen både større og tyngre enn den gamle. Den nye modellen levde kanskje ikke helt opp til Opels forventninger, for VW Golf toppet fortsatt salgsstatistikken. Men eierne som skriver til oss er svært fornøyde og klager lite. Og er det bagasjeplass du er ute etter, er stasjonsvognen nesten uten konkurranse i klassen.

Tre- og femdørs-utgavene har ikke noe særlig bagasjerom å skryte av, bare 260 liter. Sedanutgaven øker til 376 liter, men aller størst er stasjonsvognen. Hele 500 liter med baksetet oppe, og det er faktisk bedre plass enn i Vectra stasjonsvogn. Legger du ned baksetet, øker plassen til 1.630 liter hvis du laster opp til taket. Det er derfor ikke uten grunn at stasjonsvognen har vært den mest populære Astra.

Populær stasjonsvogn
Nærmere 60 prosent av kjøperne valgte den, men Opel ofret 4 cm av benplassen i baksetet for å få bagasjerommet størst mulig. Plassen bak er likevel akseptabel med unntak for de mest langbente.

Fra og med 94-modellene fikk Astra kollisjonspute i rattet, og fra 95-modellene ble to kollisjonsputer standard. ABS ble standard fra 1996, unntatt noen modeller med 1,4-liters motor. GL er vanlig utstyrsnivå med setevarme, servostyring og lyktespylere. GLS er finere og gir deg farget glass, sentrallås og elektrisk justerbare speil. Club er en kampanjeversjon av stasjonsvognen og føyer soltak og RDS-radio til GLS-nivået. Fra 1996 fikk man også billigutgaven 1,4 GL Special. Det spesielle med denne var at ABS, servo, lyktespylere m.m. manglet.

Spreke bråkebøtter
Minste motor i Astra er 1,4i med 82 hk. Fra 96 kom 16V på plass og effekten økte til 90hk. Men vær oppmerksom på at 1,4i Special fra 96/97 bare har 60 hk. Neste trinn på stigen er 1,6-literen med 100 hk. Denne er vesentlig mindre tørst enn 1,8-literen. I Bil 9/95 får Astra stasjonsvogn med 1,8 liter ros for sterk og kjapp motor, men vi var ikke helt fornøyde med bensinforbruket og anså derfor 1,6-literen og 1,7 TD for å være bedre valg. De av leserne våre som kjører 1,8-literen og har skrevet til oss, oppfatter likevel ikke et bensinforbruk rundt 0,75 l/mil som særlig høyt. Derimot er de mer enige i at motorene i Opel bråker en del, spesielt rett etter start. Mannskapet på NAF teststasjon sier at støynivået øker etter som klapring fra de hydrauliske ventilløfterne tiltar
i takt med kjørelengden. Så du må regne med litt motorstøy på biler som har kjørt sine 100.000 km.

Også 1,8-literen kom i to varianter, enten 115 hk eller 125 hk, da med modellbetegnelsen Sportive. En to-liter med 115 hester gjorde en gjesteopptreden i 91-93 og toppmodellen 2,0 GSi med 150 hk kom i 1991. Denne ble ikke en like stor slager som Kadett Gsi, kanskje mest på grunn av forsikringsselskapenes holdning til GT-biler på begynnelsen av 90-tallet. Sist, men ikke minst, må nevnes 1,7 TD. En svært sparsommelig turbodiesel på 82 hk som flytter bilen mer enn raskt nok.

Lite feil
I følge NAFs statistikk har Astra færre feil enn gjennomsnittsbilen. Likevel bør man ta en ekstra titt på bremsene. Både skiver, klosser og bremsepumpen.

Motorene har en tendens til å lekke olje. Det samme har servostyringen. Der oppstår det lekkasje inne i tannstaget. Gamle modeller av Opel Astra (og Kadett) ruster gjerne mye. I en undersøkelse foretatt av NAF sammen med det svenske Korrosjonsinstituttet, ligger de to bilene på bunnen blant de testede modellene. Likevel skriver våre lesere at de ikke har hatt problemer med rust, men deres biler er relativt nye. Mange har i tillegg kostet på seg ekstra understellsbehandling. Vi tok med en 94-modell (reg. i 93) til NAF på Ulven i Oslo, og de fant bare noen små tegn til rust rundt bakskjermen.

Opel Astra har ikke blitt like populær som Golf, men det bør ikke skremme noen fra å kjøpe bilen brukt. Opel er kjent for lave delepriser, så finner du et rustfritt eksemplar, trenger du ikke frykte de største utleggene. Astra er en grei bil å kjøre og kan virke litt sportslig ved første kjøretur, men fjæringen er for myk og komfortabel til at det går å legge i vei i alt for stor hastighet. Spesielt stasjonsvognen er ikke særlig stiv, så bilen slipper fort bak ved en brå unnamanøver. Dette er likevel ikke det aller største problemet siden styringen er rask og presis, skrev Bil i 1995.

Tekniske data