Hyundai Accent

Først publisert i BIL 7 - 2001.

Den er nemlig vrien å plassere. Utvendig lengde på 410 cm tilsier at den hører hjemme i kompaktklassen, mens akselavstanden på 240 cm minner mer om småtasser som Polo og Corsa. Det gjør også den snaue benplassen i baksetet. Bagasjerommet på 346 liter er derimot større enn på de fleste i kompaktklassen.

Mens grunnmotoren i en småbil gjerne er på 1 eller 1,1 liter, slår Accent til med 1,3 og 1,5.

Prisen? Desidert småbil, både som ny og brukt, men tro ikke at bruktprisen raser til dypet fordi Accent er koreansk.

For hvem?
Tredørs Accent passer best for folk som bare bruker baksetet til å frakte handleposer. Firedørs sedan og femdørs kombikupé egner seg til familiebruk, i motsetning til rene småbiler med lite bagasjerom. Bakseteplassen er riktignok snau, og gjør det best egnet for barn.

Accent er skreddersydd for eldre folk som vil ha en lettkjørt og pålitelig bil i nærtrafikken. Feinschmeckere som egentlig har lyst på en velutstyrt GTI, kan glemme Accent. Den tilbyr basistransport. Du får en ganske ny bruksbil til en billig penge.

Egen teknikk
Mens forgjengeren Pony var en forkledd Mitsubishi, sa Accent farvel til Japan. Alt var nytt, inklusive moderne motorer på 1,3 og 1,5 liter med tre ventiler pr sylinder. 1,3-literen holder, og 1,5-literen er riktig pigg, men den forsvant med det nye avgiftssystemet i 1996.

Accent er tvers igjennom koreansk, men oppskriften og utførelsen har klare japanske forbilder. Betjeningshendler, knapper, brytere og instrumenter er lagt opp etter japansk mønster.

Pålitelig
De aller første bilene hadde gearproblemer i vinterkulda. Disse ble løst ved å skifte til syntetisk olje. Etter det har ikke Accent bydd på mye trøbbel. Den er sjelden blant de aller beste i feilstatistikker, men det er vanskelig å påpeke typiske feil som går igjen på mange biler. Og nesten ingen klager på påliteligheten.

Vi tok med en femdørs 1,5 GLS med 80.000 kilometer på telleren til NAF-test. Serviceheftet var prikkfritt utfylt.

Testmann Tom Fjæran fant ikke stort å klage på. Han oppdaget oljelekkasje fra tannstangen, og sentrallåsen lystret bare sporadisk. Frontruta var litt slitt. Bilen kom fra usaltet strøk, og hadde ikke spor av rust. Noen små shoppingbulker og riper syntes. Måling av lakktykkelsen viste skadereparasjon, men utførelsen var uklanderlig.

– Den er verd snaut 70.000 kroner pluss registreringsavgift (3.948 kroner) i privatsalg, oppsummerer Fjæran, og forutsetter da at manglene utbedres. Listeprisen “på ruta” fra forhandler ligger på 90.000 kroner inklusive avgift.

Henger den med?
Lav pris er en ting, men du skal leve med bilen også – i gode og onde dager. Er Accent til å trives med? Den veier under tonnet, en fordel for futten og forbruket. Samtidig virker den litt spinkel i strukturen. Når du slår igjen døra, sier det “blikk” og ikke et fornemt “klikk”.

Vår testbil var en påkostet femdørs 1,5 GLS, som har bedre lydisolering enn grunnutgaven. Støyen plager ikke i norsk fartsnivå. Accent oppfører seg pent på veien. Retningstabiliteten er god, men ved unnamanøver virker den løs i fisken.

Betjeningen glir greit, bortsett fra et slaskete gearskift. Førersetet var like fast etter 80.000 kilometer med en anslagsvis 85 kilo tung fører bak rattet.

Tekniske data