Ford Mondeo

Først publisert i BIL  11 - 2001.

Diverse statistikker for feil og pålitelighet spriker nemlig hit og dit. På NAFs statistikk fra 2001 fikk den en bunnplass, mens samme organisasjon konkluderte med “feil som gjennomsnittet” i 1999. Svensk Bilprovning sier “middels eller bedre”. Moral: Vurderer du Mondeo, sørg for en skikkelig bruktbiltest!

På noen felter hersker enigheten:
– Mondeo er klart bedre enn forgjengeren Sierra. Det betyr ikke mer enn at Mondeo nærmet seg middels nivå. Rust er ikke lenger et problem.
– Mondeo ble klart bedre etter ansiktsløftingen høsten 1996. Har du råd, bør du altså se etter en slik, kjennetegnet av oval grill og store frontlykter.
– Kjøreegenskapene var i orden fra starten. Bruksegenskapene er stort sett gode.

Tre karosserier
Mondeo kom som firedørs sedan, femdørs kombikupé og femdørs stasjonsvogn og betydde overgang til forhjulsdrift for Fords kandidat i mellomklassen. Plassbesparende tverrstilt motor burde gitt bedre benplass enn i Sierra, men faktisk skjedde det motsatte. Smartere forseterygger økte plassen fra 1996.

Motorene på 1,8 og 2 liter var moderne konstruksjoner med 16 ventiler. 1,8 turbodiesel sto også på programmet, men fikk aldri noe godt rykte. Toppmodellen hadde 24-ventilers V6 på 2,5 liter.

Mondeo var tidlig ute med kollisjonsputer, ABS-bremser og antispinnregulering. Firehjulsdrift sto på programmet de første årene,
men hadde minimalt salg.

Feil her og der
Det tyske bladet Auto Motor und Sport langtestet Mondeo over 100.000 kilometer uten at den stoppet en eneste gang. Andre rapporter påpeker en god del feil.

Interiøret hadde brist i kvaliteten som viste seg ved skrangling og knirking.
Støtdemperne holder ikke lenge.
Motoren går ujevnt når klimaanlegget er innkoblet.
Bremseskivene slites raskt.
Motorelektronikk og toppakninger var svakheter på tidlige årganger.
Fjernåpningen av bakluke og tanklokk streiket ofte.
Ford var lenge kjent for lave dele- og reparasjonspriser, men Mondeo er ikke bedre enn middels.

Langkjørt, dyr 99-modell
Vi plukker en knallrød stasjonsvogn med 1,8-motor til NAF-test. Den var første gang registrert i mars 1999, og har gått 85.171 kilometer. Prislappen inklusive registreringsavgift lyder på 210.000 kroner.

Tom Fjæran kjører gjennom motortesten. Forbrenningen er perfekt, alt er i orden. Høy kjørelengde behøver ikke være noen ulempe, men skal påvirke prisen.

Så sjekkes undersiden. Overflaterust på bakstillingen bør behandles.
Det ene bakdekket har under 2 mm mønster, det andre litt mer.
Midtre eksospotte har en stor bulk, og Mondeo har dyre eksosdeler.
Lekkasje på de indre drivakselleddene oppdages. I beste fall er det klemmenes skyld.
Karosseriet er nesten plettfritt.
Originallakk overalt. Ingen bulker, nesten ingen riper.

Bilen er bra, men prisen for høy, summerer Fjæran. Den har bruktpris som om den skulle ha gått bare halvparten så langt. Selv om den er en populær stasjonsvogn i Ghia-utgave, blant annet med ettertraktet klimaanlegg, burde den ikke koste mer enn 185.000 kroner.

Forbedringene høsten 1996 gjorde Mondeo til en mer finslipt bil, noe prøveturen klart bekrefter. Den er kvikk i styringen. Understellet er fast og presist, kjøreegenskapene svært gode uten at komforten lider for mye.

Sete, kjørestilling og betjening gir en god arbeidsplass for føreren. Rattet har fireveis justering.

På nyere årganger er 1,8-motor mest vanlig. Den har langbent utveksling og rusler med 2000 omdreininger i 80 km/t i femtegear. På penkjøring betyr det lite støy og lavt forbruk, men den har 1300 kilo å dra på og blir lett motløs i motbakkene. Gearskiftet glir heldigvis som smurt. Litt hjulstøy merkes fortsatt, men alt i alt er Mondeo et godt sted å være, en bil som absolutt ikke er akterutseilt.

Tekniske data