Renault Laguna
BRUKTBIL: Mer typisk familiebil enn Renault Laguna er vanskelig å tenke seg. Stasjonsvognen dominerer, men koster ekstra. Først publisert i BIL 12 - 2001. På 90-tallet blomstret Renault opp og viste helt ny kvalitet. Laguna kom som femdørs kombi i 1994, og ble fulgt av stasjonsvogn med enda bedre plass året etter. Deretter dominerte stasjonsvognsalget helt. Pristillegget var beskjedne 7.000 kroner, noe eierne kan fordoble ved innbytte. Brukte stasjonsvogner koster nemlig rundt 15.000 kroner mer enn kombi. Både kombi (452-1.334 liter) og stasjonsvogn (520- 1.782 liter) har stort og fleksibelt bagasjerom. Med den store prisforskjellen på brukte biler kan det derfor lønne seg å kjøpe en kombi. En kikk i annonsene viser at stasjonsvogner jevnt over har høyere kjørelengde. Du kan få en nyere kombi med lav kjørelengde til samme pris som en langkjørt stasjonsvogn. Motorutvalget er smalt. Grunnmotoren på 1,8 liter med 90 eller 95 hk gir ikke mye futt i en stor bil. 2,0-literen på 115 hk orker mer, og den nokså sjeldne 2,0-utgaven med 140-hesters Volvo-motor enda mer. Diesel ble ikke solgt i Norge, og 3-liters V6 er sjelden kost. Fra 1998 kom nye, moderne motorer med 16 ventiler: 1,6/110 hk som går overraskende bra, og 1,8/120 hk. Brukbart skussmål Tyske ADAC sier at Laguna “kan kjøpes bekymringsløst”. Generelt rammes ikke Laguna av gjengangerfeil, og de viktige komponentene, som motorer og gearkasser, er svært robuste. Firmabil Vi finner ikke rust av betydning, men rustbeskyttelsen på en del tykkplatedetaljer bør utbedres. Alle Laguna ble forresten innkalt til ekstra rustbehandling i 1999. Testmann Øyvind Opheim trekker fra 10.000 kroner for diverse riper og småbulker. Innendørs finnes noen mangler. Trekket på høyre fordør har en rift. Håndtaket til korsryggjusteringen er falt av. Belysningen til varmebetjening og radio har falt ut. Verken motor eller drivverk svetter olje. Hjulopphengene slarker ikke. Bremsene tar jevnt. Alt synes i orden. Utslippsmålingen viser litt høy CO, og da Opheim setter seg inn og prøvekjører, hoster, harker og hopper motoren forferdelig. Den nekter å ta turtall. Elektronikkfeil — eller hva..? Noe så banalt som våte plugger etter motorvask avslører etterfølgende verkstedbesøk. Med nye plugger går bilen riktig friskt. Opheim kikker i sine prislister og finner ut at kjøpet kan anbefales, selvsagt forutsatt at feilene rettes. Behagelig skyss Sitteputen i førersetet er fast og fin etter 163.000 km, seteryggen mykere, slik det skal være. Kjørestillingen er god. Rattet kan justeres ut-inn, men ikke opp-ned. Konklusjon: Du kan kjøre mye og langt uten stress. Du får med deg alt du trenger; en bil som kan brukes til det meste uten at bruktprisen ligger for høyt. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |