BMW 3-serie
BRUKTBIL: Tredje generasjon BMW 3-serie er ikke feilfri, men samtidig har den gode sjanser til å leve et langt liv. Først publisert i BIL 7 - 2002. Mekaniske feil lar seg alltid fikse. Derimot tar rusten livet av mange ellers gode biler, og på dette feltet har BMWs minstemann lite å frykte. Rustbeskyttelsen er usedvanlig god, og lakkvaliteten holder høy klasse. På statistikker over feil og pålitelighet ligger BMW 3-serie omtrent midt på treet. Den har en del gjengangerfeil. Opphengskulene i forstillingen slites fort, men dette er ikke verdens mest kostbare affære. Bremsene er svært effektive, men bremseskiver og klosser holder heller ikke lenge. Håndbremsen byr på problemer, dette gjelder enten det er trommel- eller skivebremser bak. Fram til 1994 hadde de firesylindrede motorene tannrem med altfor puslete strammehjul. BMW satte skiftintervallene helt ned til 40.000 kilometer, og operasjonen koster drøyt 4000 kroner. Dette må følges, ellers risikeres havari av toppen. Fra 1994 fikk også disse motorene kjede istedenfor rem. Rekkesekserne på denne generasjon 3-serie hadde kjede hele tiden. Disse motorene går og går. BMW spiller i den tyske eliteserien, men heldigvis ligger prisene på deler og reparasjoner på et moderat nivå. Reaksjoner fra våre lesere tyder på at det kan lønne seg å lete etter gunstige verksteder. Enormt utvalg Sedan er mest vanlig. Den vokste seg større enn forgjengeren, og var første 3’er med skikkelig bakseteplass. Samtidig er den også den minst markante i 3-seriens historie. Særlig sideprofilen virker anonym. Coupe har mer sexy proporsjoner, og koster gjerne 15.000 kroner mer enn sedan. Touring ligger omtrent på samme nivå. Compact er den minst populære,med priser 5–10 tusenlapper under sedan. Motorutvalget er ikke mindre. Firerne med 1,6 og 1,8 liter sprinter er godt nok til hverdagskjøring, og har moderat forbruk. Disse motorene gir også bedre vektbalanse i bilen. Mange mener likevel at det er med sekserne kjøregleden begynner. 320i med 150 hk går svært kultivert, men futten skuffer. Den virker slapp på lavt turtall, og til tross for kortbent gearutveksling holder den ikke hva den lover. På de større sekserne er alt fryd og gammen. 325i med 192 hk var med fra starten. Fra 1994 fikk vi 323i (2,5/170 hk) og 328i (2,8/193 hk). Er ikke det nok, kan du lete etter sportsutgaven M3 som hadde 3,2 liter og 321 hk. Men da må du regne med opptil 400.000 kroner, den kostet jo over det dobbelte som ny. Svært mange biler er bruktimportert. Det betyr ikke nødvendigvis at de er dårligere eller billigere, men en uavhengig test pluss sjekk av kilometerstand er ekstra nødvendig. Eierne av BMW 3-serie er en fargerik forsamling, og hardkjørte skadebiler bør unngås. Langkjørt 97-modell Hva sier så NAFs testmann Øyvind Opheim? Han smiler i allfall under prøveturen, og når han går grundig til verks i testhallen, finner han lite å plukke på. Parkbremsen er ujevn og motoren svetter litt olje i bakkant. Karosseriet og lakken har holdt seg svært godt, bare en liten bulk og noen lakksår skjemmer. Interiøret ser nesten ut som nytt. Kjøpet anbefales. Dette ser ut som en fin bil, konkluderer Opheim. Prisen på 182.000 kroner inklusive avgift kan forsvares. Kjørefølelsen... Kjøreegenskapene er presise uten at det går ut over komforten. På glattisen kan en framtung, bakhjulsdrevet bil være vanskeligere å beherske, men på tørr asfalt er alt en fryd. Nei, det ingen plage å kjøre en halvgammel 320i. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |