Renault Mégane/Scénic

Først publisert i BIL 5 - 2003.

Mégane fikk fire stjerner og mye skryt i NCAPkrasjtesten, det hittil beste resultatet i kompaktklassen. Endelig en fransk fabrikk som tok sikkerheten alvorlig.

Seks karosserier står på menyen. Femdørs kombi er grunnmodellen. Den har god plass og komfort, men er bare en middels populær bruktbil. Sedan-versjonen Classic er egentlig en fin familiebil med enorm bagasjeplass, men sedaner har det tungt i kompaktklassen. Prisen ligger
ofte et par tusenlapper under kombien, altså et godt kjøp hvis du ikke skal selge bilen igjen i morgen. Stasjonsvogn fra Tyrkia har enda mer plass. Regn med at prisen ligger 10.000 over kombi.

Så artighetene: Todørs coupé 1.6/90 hk har prislapp rundt 15.000 kroner høyere enn kombi med tilsvarende motor, men fins i mye høyere prisleie med 150 hesters 2.0-liter. Cabriolet ligger cirka 40.000 kroner over kombi.

Men det er flerbruksbilen Scénic som er ettertraktet. Prisen går ofte 30.000 kroner høyere enn på Mégane kombi. “Årets bil 1997” kom de andre i forkjøpet. Smart og fleksibelt interiør, liten utenpå, stor inni, markant og gjennomført design – dette var bilen for 2000-tallet, og i dag aper alle etter.

Scénic har tatt halvparten av Mégane-salget i Norge, men hoper seg ikke opp hos forhandlerne. Den freser fort ut av lokalene, og er også lettsolgt privat.

Middels kvalitet
Mégane-versjonene har veldig spredning i bruksegenskapene, men under skallet er teknikken stort sett den samme. De første årgangene har gamle åtte ventilers motorer. Ansiktsløftningen i 1999 betydde overgang til mer moderne saker med 16 ventiler.

Franske biler har hatt et løft i kvaliteten det siste tiåret, men Mégane er ikke det beste beviset. Den er ikke belemret med mye feil, men er langt fra perfekt. I den store tyske DEKRA-rapporten, der nesten seks millioner biler av alle merker ble sjekket i fjor, ligger feilprosenten litt dårligere enn middels, omtrent på linje med tyske hverdagsbiler, men godt bak de japanske. Bladet Auto Motor und Sport langtestet både vanlig Mégane og Scénic over 100.000 kilometer. Tilsammen tre gearkasser måtte byttes. Skrangling og knirking kritiseres. Elektronikken kan gi problemer. Deleprisene i Norge ligger tildels høyt.

Scénic 2.0 til test
Vårt eksemplar er en 1997-modell Scénic 2.0 med sjelden servicehistorie. Den passerte 100.000 kilometer under testen, og hadde sin første – og hittil eneste – store service like før. Den har verken ABS-bremser eller klimaanlegg. Merkeforhandleren forlanger 144.000 kroner inklusive registreringsavgift.

“Går som et uvær”, er NAFtester Øyvind Opheims reaksjon på fartsegenskapene under prøverunden. Han merker litt skjelving i clutchen og ubalanse i hjulene.

Nøyere saumfaring avslører en skade på den ene felgen foran. Oljelekkasje ved gearoverføringen er en kjent Mégane-svakhet. Piggdekkene fortjener ikke navnet; knapt en pigg stikker utenfor gummien, men sommerdekkene er OK. Det ene hovedlyktglasset har en steinsprutskade. Belysningen på varmebetjeningen virker bare nå og da. Bilens underside er usedvanlig lite angrepet av rust.

“Kjøpet anbefales hvis feilene ordnes og vinterdekkene byttes”,er Opheims konklusjon.

Svak varme
De fleste Scénic er solgt med 1,6-motor som holder fint i den daglige tralten. Den gamle 2,0-literen på 115 hester er en riktig slugger som drar kraftig av gårde. Den viser oppsiktvekkende futt på forbikjøring 60–90 km/t, til tross for normal gearutveksling:
3. gear: 4,2 sekunder
4. gear: 5,4 sekunder
5. gear: 7,8 sekunder

Normalt raske biler bruker 11–12 sekunder, så hvis du får tak i en to-liter, henger du garantert med i galoppen.

Gearskiftet er nokså slaskete. Varmebetjeningen sitter lavt og symbolene er små. Og varmen er for dårlig, det svakeste punktet på Scénic. Viften gir bare flau bris på høyeste hastighet, og en fast testrunde i 6 minusgrader viste dårligere resultat enn normalbiler greier i minus 20.

Scénic er en høy bil med behagelig fjæring. Da oppfører den seg selvsagt ikke som en sportsbil i svingene. Den understyrer og krenger tydelig,men de færreste leker Schumacher i denne typen bil. Bruksegenskapene teller desto mer. De tre separate baksetene kan flyttes på mange måter eller tas helt ut. Setene er litt små for storvokste, mens barna sitter høyt og fritt med god oversikt. Ganske utrolig at det går an å få så mye ut av et kjøretøy som bare er litt over fire meter langt.

Tekniske data