Navløst hjul, en gang til

Hjulet var genialt det. Masse fordeler lærte vi om. Lavere vekt, muligheter for å justere geometrien mens man kjørte. Stiv konstruksjon. Meget presis styring. Og så videre.

Lekkert var det også, en nydelig felg som ble holdt på plass av en klo nederst, som holdt hjulet på plass, og gjennom hvilken alle krefter ble overført. Egentlig kan man se på konstruksjonen som et stort rullelager, der felgen er integrert som den ytterste løperen. Så det er ikke riktig å si at Sbarro gjenoppfant hjulet, men han u-oppfant akselen, og dermed det primitive navet.

Men så har vi ikke sett noe mer til det, før en av de mange underlige konstruksjonene som dukket opp på Nogaro, under Shells Eco Marathon, presenterte seg med slike hjul. 

Det var en høyskole i Brest som hadde bygget et meget futuristisk kjøretøy hvor disse oppsiktsvekkende hjulene sto. Men da jeg spurte, var ikke Sbarro nevnt med et ord. Derimot het hjulene Osmos.

Så viser det seg at en herre ved navn Dominique Mottas har laget et firma som heter Osmos Wheels, og er på jakt etter kapital som gjør det mulig å sette disse hjulene i produksjon.

Det er løgn å si at det var hukommelsen som hjalp til. Derimot det velordnede arkivet der det begynner å bli ganske trist åpenbart at Geir Hvoslef har vært borte en stund. Den gamle redaktøren av Motorliv var 90 år da han fremdeles la riktige papirer på riktig plass for meg.  Og ganske riktig, Sbarros pressemelding fra 1989 forteller at han har startet et nytt firma med kapital på 5 millioner Sveitsiske Franc. Selskapet heter SM Sbarro Mottas, og partneren er den samme Mottas som i dag opptrer solo.

Hva skjer’a Bagheera? Jeg skal spørre Sbarro igjen neste gang jeg ser ham, men imens kan vi slå fast at hjulet eksisterer et annet sted på planeten, og fremdeles ser det bra ut, i hvert fall i teorien. Og Brest-bilen viste at det trillet i praksis.