Er samferdsel politisk uinteressant?

Grunnen til at jeg spør om samferdsel er politisk uinteressant er at det virker som om de politikerne som har innehatt samferdselsministerposten de senere årene virker uengasjerte, tafatte og dårlig oppdaterte på deler av sitt fagområde. Vi har hatt samferdselsministre som ikke har førekort på bil, eller som har førerkort, men ikke liker å kjøre bil, og vi har hatt samferdselsministre som det ikke virker som skjønner viktigheten av veitransporten.

Norge er et langt land med få innbyggere som nær sagt bor overalt, det skaper store utfordringer for myndighetene. Alle forventer å ha tilgang på strøm, vann, boliger, mat og, ikke minst, skole og jobb. Alt dette gjør at de fleste innbyggerne her i landet er avhengig av å kjøre bil, eller ha et godt kollektivtilbud, for å fungere i hverdagen.

Overalt hvor det finnes industri er det tvingende nødvendig å ha transportkorridorer slik at råvarer til fabrikkene, og ferdigvarer ut av fabrikkene kan transporteres så billig og effektivt som mulig. Og enten man liker det eller ikke: Veigående transport er både effektivt og billig, ikke minst i et land hvor det egentlig ikke finnes folk nok til å satse på skinnegående transport. Skal vi ha et levende samfunn må det legges til rette for å kunne bo utenfor de store byene.

Selv om dette ikke er noe nytt, virker det til tider som om mange av politikerne ikke ser at det er slik vår verden er. For tiden sliter vi med kraftig økning i drivstoffprisene. Dette innvirker direkte i lommeboka til menigmann som trenger bensin og diesel til privatbilen, men det svir også for alle landets lastebil- og busseiere. Mange kjører transportoppdrag de har vunnet på anbud, et anbud der man har lagt en pris med bakgrunn av drivstoffpriser som nå øker markant. Det kan bety store problemer for transportørene, og går transportøren dukken betyr det at de ansatte må stille i arbeidsledighetskøen.

Et annet problem er våre veier. Den borgerlige regjeringen som har styrt de siste årene har vært flinke til å fortelle hvor mye de har satset på veiutbygging, men antall bomstasjoner kommer på plass fortere enn de nye veiene kommer på plass. Det er ikke småpenger en transportør må ut med i bompenger for å frakte gods rundt omkring i dette landet. Økte transportutgifter må hentes inn et sted, og til syvende og sist er det forbrukerne som får regninga.

E6-utbyggingen i Østfold er i full gang (det var jammen på tide), men det er interessant å tenke på at man allerede for 30 år siden bygde mange av bruene som krysser denne veistrekningen, med tanke på at det ville komme en firefeltsvei der i framtiden. Nærmere Sarpsborg ble det for få år siden bygget bruer over en trefeltsvei, en trefeltsvei som allerede da var vedtatt utvidet til firefelt. Disse bruene ble ikke bygget med tanke på framtiden og må nå bygges om for å passe den nye veien. Det tyder på at man var mer opptatt av veiutbygging i “gamle dager” enn i dag.

Når det nå viser seg at vi får en rødgrønn regjering skal det bli spennende å se hvem som ivrer etter å overta Samferdselsdepartementet. Blir det AP, SV eller SP? Førstnevnte har hatt flere flinke samferdselsministre. SV har ikke vært i regjering før, men har en klar miljøprofil, hvordan vil det slå ut for et land som er avhengig av veitransport? Vil de legge ytterligere hindringer i veien for norsk transport? Da får vi håpe at SP, som er opptatt av “ei levende bygd” har noe de skal ha sagt. De, om noen, burde vite at vi er avhengige av biler, busser og lastebiler her i landet.

Mitt forslag er å splitte ansvarsområdet til Samferdselsdepartementet og å satse på en ny minister, nemlig en transportminister! Da er det kanskje et håp om å få på plass en statsråd som kan konsentrere seg om landets transportutfordringer, og droppe alt det andre dagens samferdselsminister må engasjere seg i. Uten transporten stopper landet!