VW/Porsches familieløsning

Porsche har fortalt at de ønsker å skaffe seg 20 prosent av VW. Blant annet, sier de, for å hindre en utenlandsk, ”fiendtlig” overtakelse. Selv om Deutsche Bank ikke lenger er en aktiv match-maker bak kulissene i tysk næringsliv, er Tyskland fremdeles et mørkt fastland når det kommer til marked. Denne Saken illustrerer det vel bedre enn de fleste.

Porsche driver særdeles konservativt. Ingen krangler om selskapets bunnlinje, men aksjonærene er uhyre langsiktige og tålmodige, for noen særlig del av kapitaloppsamlingen får de ikke. I stedet må de nå sitte å se på at luksus/sportsbil-fabrikken, som fremdeles ikke er kommet opp på 100.000 biler i året, bruker en firedel av sin markedsverdi (børsverdi)  på å slåss mot en fiende som ikke eksisterer.

Riktignok har VW noen merkelige bestemmelser med hensyn til stemmerett og aksjesits, mange har tolket det i retning av at ingen kan overkjøre den lokale Bundesstaten som eier nesten 20 prosent av selskapet. Disse begrensningene har til de grader vakt interesse at det er ting som tyder på at EU vil vedta en Lex Volkswagen, gjeldende fra 2007, som vil fjerne alle eierbegrensninger.

Men autoriteter som Bernd Pischetsrieder har for lengst sagt offentlig at en hver middels trader vil kunne finne veier rundt begrensningen og kjøpe seg opp til en, i praksis, dominerende posisjon.

Så dermed er ikke dette noen reel forklaring.

Forklaringen kan heller ikke være strategisk finansplassering. Nå er VW-aksjene på en tre-års high, det betyr at alle forventninger til forholdsvis snarlige forbedringer allerede er priset inn, en høyere kurs enn nå regner man med andre ord som urealistisk.

Så urealistisk at Porsche-aksjene ramlet 10 prosent, det er ikke morsomt å se at ca 3,3 milliarder Euro av det som kunne (skulle) vært aksjonærenes penger forsvant, og investorene gikk åpenbart inn i blant annet PSA (opp 5,1 prosent) og Renault (opp 3,5 prosent) i stedet.

Forklaringen må åpenbart være den mest stormanns-et-eller-annet mannen som forholdsvis nylig har ledet noe bilkonsern i verden, og som fermdeles har makt. Ferdinand Piëch, barnebarn av gamle Porsche, som jo som kjent konstruerte Bobla og i mange, mange år fikk gode lisenspenger for blant annet gearkassesynkroniseringen der, er en av hovedaksjonærene i Porsche, og på mange måter Porsche-sjef Wendelig Wiedekings sjef. Han er også fremdeles styreformann i Volkswagen og, i realiteten, mannen som kan sparke Pischetsrieder. 

Han har åpenbart fått for seg en Stor-Tysk løsning, med de ekle undertoner det fører med seg, uten at det er en eneste fornuftig synergi i sikte. Volkswagens problemer lar seg ikke løse av en dominerende, tyskbasert samarbeidspartner, og Porsche trenger ikke noen samarbeidspartner som VW, til andre enn slike prosjekter som allerede rusler harmonisk av gårde. Og hele løsningen smaker så mye av koselige familieforhold at mange setter store spørsmålstegn ved VWs evne og vilje til å fortsette en nødvendig radikal restrukturering.

Underlig at tyskerne ikke har oppfattet hva som skjedde for en uke siden i Italia. 

Si hva du vil, Porsche er kanskje verdensmester i å konstruere biler med kjøreegenskaper, kvalitet og innebygget fortjeneste, men Europas andre store bildynasti, vil kunne lære Porsche-familien masse om å kjøpe på smarte tider til kloke priser, og samtidig ha med hjertet sitt når de gjør det.

Financial Times legger lakonisk til at Rick Wagoner, GM-sjefen som nettopp opplevde at nok et ratingselskap degraderte papirene hans til ”junk”, nå sikkert sitter med lupe for å se etter om ikke han også er i slekt med Piëch og Porsche…