VW på hjemmebane

Det er mange som har vært skeptiske til Volkswagens satsning på luksusbiler. Phaeton har heller ikke blitt den suksessen Ferdinand Piëch og hans disipler i konsernet hadde håpet på. Drømmen om 10.000 pr måned er blitt til en realitet på godt under halvparten. Tre tyske biler i dette segmentet er nok tilstrekkelig – (det fins jo noen ”utlendinger” også), og med godt etablerte konkurrenter som 7-serie, S-Klasse og A8 er det trangt i kampen om de velstående kundene.

Mens Audi primært sloss mot BMW om de som ønsker en sportslig luksuslimousine, retter Phaeton seg mot de mer bedagelig anlagte Mercedes-kundene. Det merkes også på bilen at her er det komfort som er satt i høysetet. Sammenlignet med A8 føles den tung og duvende, selv om det ikke mangler på fraspark i de største motorene.

”Øko-Phaeton”
Vi startet kjøreturen i Berlin med en Phaeton med minste motor. ”Økonomiutgaven” leveres med en 3,2-liters V6 på 241hk og 5-trinns Tiptronic gearkasse. Her hjemme har den en prislapp på 975.300 kroner, men dessverre for norske forhold leveres den kun med drift på forhjulene. Det blir litt feil når du skal trekke i gang to tonn dødvekt på våte og glatte veier.

Vi tenker i vårt stille sinn at den er synd den ikke leveres med firehjulsdrift, for da kunne det i alle fall vært et litt større potensiale for bilen i Norge. Men de fleste som er villige til å dra opp en million, ser visst helst at det står noe annet enn VW på kofferten og i grillen.

Inne i Berlin føltes bilen treg ut av de mange røde lyskryssene, på tross av at den på papiret klarer null til hundre på 9,2 sekunder. På Autobahn kommer motoren langt bedre til sin rett. Vi cruiser uanstrengt i 170 til 200km/t, og aksen fra 130 til 200 føles langt mer uproblematisk enn den fra 0 til 70. Motoren er det lite å utsette på, vi har tidligere med et stort glis rundt munnen kjørt den i Audi A3, men et halvt tonn mindre dødvekt og trekk på alle fire gjør et stort utslag på opplevelsen.

Luksus-Phaeton
Tre kvart million mer må du ut med for å få Phaeton på norske skilter med kraftigste motor. Det at dødvekten stiger med nesten 300kg merkes knapt, for W12-motoren på 6 liter byr på 420hk og et dreiemoment på 550 Newtonmeter allerede ved 3.000 omdreininger. En akselerasjon til 100 på 6,1 sekund suger oss inn til seteryggene, gearskiftene er sømløse og på Autobahn er den en sann fornøyelse. Litt rart, forresten, at VW har valgt 5-trinns automatkasse når konkurrentene varter opp med 6 og 7 trinn.

Borte er minnene om slapp akselerasjon. På Autobahn cruiser vi ubesværet i 200-240. Når vi prøver å finne den elektroniske fartsbegrenseren, leter vi forgjeves ved 250, 260 og 270 før den på behagelig vis forteller oss at ”nå er det nok” idet speedometeret viser 275!

Bremsene står i stil med ytelsene, godt å vite når du bråskrubber for å unngå en trailer i 100 mens nåla i Phaeton viser 200. Men mest imponerende er det når du tar kickdown i 230 og bilen bare drar og drar og drar.

Det blir begrenset tid til å studere interiøret når du freser av gårde på Autobahn, men komfort, benplass, sittestilling, betjeningsorganer - alt er som det skal være, både foran og bak. Og selv bortskjemte tyskere snur seg fortsatt etter en Phaeton på gata, kjører til og med forbi oss for deretter å slippe seg bak oss igjen for å se bilen fra alle vinkler. For i prestisjebilenes hjemland, er Phaeton fortsatt et relativt sjeldent syn. Så kjøper du bilen for å være diskret, da bommer du en smule.