… Og hvor blei Schea av’ a???
Det britiske forlaget Velocebooks kommer stadig med bilsporthistoriske bøker av varierende temaer, omfang og forsåvidt også kvalitet. Ikke bilde- og trykkteknisk, der er det hel ved hele veien. Men også denne gangen er det godt under midt på treet vi finner den veden som heter ”tekstmessig innhold”. ”RAC Rally Action!” heter det over 200 siders rikt illustrerte verket, som har en forside det bokstavelig talt spruter av. At det også gjøres oppmerksom på at Mini Cooper-legenden Paddy Hopkirk har bidratt med forordet, gjør at vi blar oss inn mot de første sidene med en ikke ubetydelig optimisme. Underveis passerer vi et bilde av salige Roger Clark, Cortina- og Escort-legenten som i en kort tekst hylles som ”The greatest British rally driver of all time”. Nehei, slett ikke umulig det. Boka tar for seg perioden fra 1960 til 1983, årene da det 5 dager lange RAC Rallyet på kryss og tvers gjennom – eller i ring rundt HELE England og Skottland - virkelig plasserte seg på den internasjonale rallykalenderen. Etappene gikk både i skauen og på asfaltbaner, oftest i MYE nedbør, og rallyet ble fortjent ansett for å være blant Europas mest krevende. Men så er det dette med engelske bilbøker om engelske biltemaer da dere. For også denne forfatteren, Tony Gardiner, drar ned sine nasjonalsjåvinistiske gardiner og ser helst det som britisk er. Selv om boka er skrevet kronologisk, spanderer han ikke mye omtale på Erik Carlsson ”på taket”, svensken som vant rallyet de tre første årene på rad med en liten, putrende totakt-Saab, og heller ikke Tom Trana som fulgte opp med en Volvo PV de to følgende år. Ånei, for det er først da svenskene og finnene begynte å gjøre det skarpt med Mini, Healey og andre britiske produkter at de anerkjente skandinavia-førerne får gjengitt sin del av blitzregnet. Gardiners unnskyldning er at han i følge presentasjonen er illustratør, ikke skribent. Mm, nettopp ja. Og i hvert fall brite. For å ha kritikken min på det tørre i all søla, har jeg faktisk tatt meg bryet med å lage en oversikt på hvor mange bilder som figurerer av de forskjellige biltypene som hovedmotiv! Her er de tre på pallen: 1) Ford Escort – 48 fotos, 2) Mini Cooper – 44 fotos, 3) Ford Cortina – 28 fotos. Og som om det ikke er nok å se til sammen over 120 bilder av bare disse tre engelske biltypene, følger Vauxhall og Austin-Healey på de neste plassene. Man skal være godt over gjennomsnitts anglofil for å synes den prioriteringen der er helt ålreit. Teksten da? Jo, den er informativ den, men ser ut til å ha vært lappet sammen av samtidige avisreferater og lite annet. Fordi den forteller om hvor løpet gikk fra år til år, hvordan været var på de enkelte etappene, hvem som ledet underveis i hva slags bil, og… Hei, stopp nå litt!!! Hvor ble det av Schea her??? ”Alle” som var bilsportinteresserte i 1965 husker vel historien om Trond Schea som ledet de 8 første etappene i RAC det året med sin Lotus Cortina før dynamoproblemer tvang ham til å kjøre med nærlys og sette ned farten om natta? Likevel holdt han fortsatt andreplassen etter 26 timer og langt foran de andre Ford-gutta – selv om Ford hele veien hadde latt serviceteamet forlate postene før Schea ankom, fordi nordmannen hadde så høyt startnummer. Engelsk radio hyllet Schea underveis som ”The flying Norwegian” (Ekstra stas fordi årets Formel 1- mester Jim Clark allerede var berømt som ”The Flying Scot”). Men eventyret endte på typisk Schea-maner: Sint mann kjører i grøfta eller bilen i filler, bryter det hele og reiser hjem. Ikke noe av dette står det noe om i denne boka. Scheas navn er ikke å finne i indexen engang. Det som står om 65-løpet er at Mäkinen i Austin-Healey 3000 hadde en ukelang krig om ledelsen mot Aaltonen i Cooper S og at andre førere som kjempet bra var Carlsson, Hopkirk, Harry Källstrôm og Tony Fall. Det var nok for meg. Vi nordmenn kan være nasjonalsjåvinister vi også når vi bestemmer oss for det (et fint fargebilde av John Haugland i Skoda var ingen trøst her, han lå aldri an til seier i RAC slik som Schea). Resten av boka ble skumlest uten entusiasme, kun noen få fotos vekket et snev av oppmerksomhet fra min side. Og det er også bildene som tilfører boka en smule hensikt, som sagt forutsatt at man godtar en klar overvekt av Escorter, Minier og Cortinaer. I så fall - god fornøyelse!
Artikkel fra www.firmabil.no URL: |