Corvette - ingen bil er mer norsk

Årsaken er storleveranser av aluminium, titanium og magnesium fra flere norske industrikonsern, og da særlig Norsk Hydro. De har spilt en helt sentral rolle ved utvikling av bilens ramme og den unike lette konstruksjonen.

At bilen bare veier 1400 kilo hadde ikke vært mulig uten norsk lettmetall. Alle som jobber med Corvette, skamroser samarbeidet med Norsk Hydro og det eneste de beklager er at ”de er veldig dyre – men også veldig flinke”.

General Motors er ikke bare verdens største bilprodusent, men også verdens største bilbruker av lette metaller. Ingen vil oppgi eksakt hvor store leveranser Hydro og andre har til de mange GM-konsern i verden, men det er neppe tvil om at GM som konsern er blant de som kjøper mest norsk – om ikke de aller største, dersom man inkluderer frakt av biler på norske bilbåter.

Corvette er spesielt viktig. Det er ikke bare den råeste av alle GM-biler – det er også bilen der mange nye konstruksjoner testes ut. Det som i dag finnes på Corvette, kan bli standard på mer vanlige biler senere. Da er det særdeles viktig at bilen er pakket med lette metaller og kompositter. Og på dette feltet er norsk industri meget langt framme.

Nesten ikke stål igjen
Stål er skiftet ut med aluminium, og aluminium med titanium – alt for å spare vekt. Gulvet i bilen er laget i karbonfiber, magnesium brukes i strukturelle deler samt i styringen. Skjermene er laget i komposittmaterialer og veier bare 1,5 kilo. Det er ikke mer enn vekten av lakken på skjermen på andre biler.

Kanskje det største gjennombruddet på den nye Corvette er at man har kunnet direkte erstatte ståldeler med den samme delen produsert i aluminium. Bare her er det spart 62 kilo. Corvette er nå så lett at storparten av standarddelene brukes når modellen stiller til start og tar dobbeltseier (i klassen) i 24 timers løpet på Le Mans i sin klasse.