[]
[] [firmabil.no] []

En drømmejobb?
Del II

Jørgen Seemann Berg - redaktør



Den første delen av denne sto i YB nr. 6 1996! Og av en eller annen forunderlig grunn var dette eksemplaret, oppslått på side 2, noe av det første jeg så da jeg tok fatt på min annen økt som redaktør av dette ærverdige organ.
Men, nei, dette er ikke et utslag av selvopptatt beundring av egen navlelo, selv om den våkne leser begynte å mistenke det. Om jobben som YrkesBils redaktør er en drømmejobb eller ikke skal jeg ikke ta opp til drøftelse.

Det saken gjaldt i 1996 var om hvorvidt det å være lastebilsjåfør var en drømmejobb. I Transportarbeiderforbundets organ Transport-arbeideren hadde en Alf Ragnar Karlsen uttrykt sin misnøye med en reportasje i YB om en sjåfør som herr Karlsen kalte en cowboy. Saken er at Lasse, som sjåføren het, sto på mer enn godt var. Når man er 24 år og liker jobben sin mer enn normalt, kan man være lett å utnytte. Lasse lot seg utnytte, men gjorde det på sett og vis med åpne øyne.

Hva jeg prøvde å formidle den gangen, og hva jeg fortsatt må prøve å formidle, fordi verden ikke går like fort fremover på alle felter, er at det å drive i transportnæringen faktisk er en drømmejobb for ganske mange. Mange viser fortsatt stor entusiasme for en næring som altfor mange i samfunnet ser ned på, og ofte ikke tar alvorlig i det hele tatt. Den nye registreringsavgiften på lette lastebiler er et godt eksempel på det.

Lasse kjørte fra Oslo i femtiden om ettermiddagen og gikk til køys på Rjukan klokken 02.30, hadde vekkerklokken på til 08.30, kjørte tilbake til Oslo, fikk en litt lenger hvil, og var klar til ny tur i femtiden. Dette gjorde Lasse hver eneste arbeidsdag.

Selvsagt burde ikke Lasse ha gjort dette. Og heldigvis er vel de fleste slike "ordninger" avviklet nå. Men Lasse syntes det var morsommere å kjøre lastebil enn å se Baywatch på TV, så han hadde et beskjedent behov for TV-stol.

Men det er mange av oss som gjerne kutter litt ned på fritiden for å delta enda litt mer aktivt i yrket. Det er galt å si at det er galt, for å si det slik. Vi må heller bidra til å kanalisere det overskuddsfenomenet dette er, inn i fornuftige baner. Det er hevet over enhver tvil at denne nesten overdrevne entusiasmen har bidratt til å drive denne bransjen fremover. Men den har, dessverre, også bidratt til å holde bransjen igjen fra en fornuftig utvikling i tråd med samfunnet ellers.

Og la meg til slutt forsikre leserne om at jeg vet hva jeg snakker om. Denne lederen er skrevet på en lørdag...

Artikkel fra www.firmabil.no
URL: