Snubletråder i metervis

Det er så mange problemer hos Volkswagen for tiden at det ene overskygger det andre. Er problemet for høy bemanning og for ineffektiv produksjon, eller er problemet at Porsche, og ex-VW-sjefen (og Porsche-arving) Ferdinand Piëch legger seg for meget opp i driften?

Eller kanskje det er en kombinasjon?

I forrige uke ville ingen blitt overrasket dersom Bernd Pischetsrieder hadde tatt sin hatt og gått. Den mektige sjefen for bedriftens Aufsichtsrat, som på mange måter er enda mer enn et styre, Ferdinand Piëch, hadde nemlig kommet med meget som kunne vært oppfattet som hard kritikk.

Så bråsnudde han imidlertid, og antydet at Aufsichts-rådet ikke hadde noe å utsette på Pischetsrieder. Men det er fremdeles en betinget støtte, for den daglige lederen er sørgelig klar over at det er alt for mange ansatte ved de tyske fabrikkene, mange regner med at 50 % av de tyske VW-ansatte er overflødige.

Men Piëch er arbeidstakernes venn, og sammen med den store statlige eierandelen i bedriften er ledelsen i realiteten handlingslammet når det gjelder å strømlinje produksjonen. Så noe av det første Pischetsrieder måtte gjøre etter at han fikk Piëchs støtte, var å forsikre den belgiske statsministeren om at fabrikken i Brüssel ikke ville bli stengt.

Nå er ikke Pischetsrieders fremtid riktig klar. Hans kontrakt, dagens varer frem til april neste år, skal diskuteres av styret den 2. mai – dagen før generalforsamlingen. Hvordan arbeidstakerne vil stemme er fremdeles uklart, og hans planer om å redusere arbeidsstokken med 20.000 personer og å be om 20 % lenger arbeidstid uten ekstra betaling, er kontroversiell – for å si det mildt.

Mange kaller VW-konsernet for fullstendig uregjerlig, siden det er så mange motstridende interesser blant eierne, og siden aksje- og stemme-strukturen er så sær at EU arbeider med å innføre en egen Lex-VW, for å få selskapet på linje med litt mer demokratisk oppbygde selskaper.

En av grunnene til at folk som Pischetsrieder ønsker endringer, er selvfølgelig for å gjøre selskapet mer profitabelt og mer aksjonærvennlig. VW tjener penger, 1,7 milliarder euro i fjor, men målet er noe over 5 – tregangeren – i 2008. Det er få som tror at dette målet er realistisk, selv med omfattende kostspar.

Men det betyr ikke at aksjonærene er uinteresserte. Financial Times, som later til å være bedre informert om selskapets indre liv enn styret selv, kan nå fortelle om et meget muggent brev fra en av de store investorgruppene, der samspillet mellom de to største aksjonærene – Porsche og Nieder-Saxen, kritiseres sterkt.  Det er ikke første gang den direkte Piëch-kritikken har nådd offentligheten.

Men ikke før i første uke av mai får vi greie på hvilken kurs som er pekt ut for storkonsernet nå. Hvis det kommer noen konklusjon i det hele tatt da.