Jordisk paradis i Galleri Würth
Reinhold ”Onkel Skrue” Würth har igjen sendt et utvalg av sin omfattende kunstsamling til Norge - heldigvis. Lørdag 6. mai klokka 14 åpner den østerrikske ambassadør utstillingen ”Paradis på jorden” i Galleri Würth på Gjelleråsen ved Oslos nordgrense, hvilket har sammenheng med at kunstneren det dreier seg om denne gang, Friedensreich Hundertwasser (1928-2000), var østerriker. Dessuten en meget fargerik og fargeglad sådan, hvilket utstillingen med all tydelighet viser. Her fremkommer også den gode Hundertwassers suverene forakt for symmetri, rette linjer, perfekte sirkler og arkitektoniske ”lover” (med unntak av de fysisk bærende, selvsagt). I Wien og i andre byer finnes det sågar fleretasjes Hundertwasser-bygninger. Felles for dem er fasader som er så assymetrisk dekorert og formet at man mistenker gulvene for å være like skeive. Og da mener vi så skeive at de man finner i en 120 år gammel Grünerløkka-gård kan regnes for alle vateres far til sammenligning. Om det også forholder seg slik, eller om fasadene kun er ment å gi optiske illusjoner, er ikke godt å si: Hundertwasser mente at fordi mennesket som organisk vesen ikke er symmetrisk, bør et hjem heller ikke være det hvis beboeren skal oppnå en optimalt harmonisk bo-opplevelse. Som et element i hans ”Paradis på jorden” – som altså også er utstillingens tittel. Nesten synd at den må nøye seg med bilder, men selv med Würths økonomi hadde det vel blitt i overkant å flytte hele hus fra Sentral-Europa til Gjelleråsen. Besøkende kan fra neste uke også se Hundertwasser på film i galleriets café, der han forteller om sitt syn på kunst og arkitektur og gjengir bruddstykker fra sitt liv. 4 besøkende ad gangen kan få med seg lyden ved hjelp av trådløse headsett, men lyd er ingen betingelse, da Würth Norge også har sørget for å få filmen tekstet på norsk. Gallerileder Eva Schwuchow og omviser Mari Sundet (bildet) gleder seg storlig til både til morgendagens åpning og til å vise det brede publikum Hundertwassers inspirerende verden fram til 31.august, da utstillingen avsluttes. Og for vår egen del slutter vi visst aldri å undres over at en bedrift som er tømret på noe så prosaisk som skruer og annet industrielt forbruksmateriell til bl.a. bilverksteder, og som aldri har sluppet sin egen profitable utvikling av syne så mye som et sekund, til de grader sprer uegennyttig glede til estetiske livsnytere ved å la sine umåtelige kunstskatter sirkulere gjennom mesteparten av sitt globale nettverk. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |