Moderat vind på VW-generalforsamling

Man skulle tro at et selskap som hadde doblet sin aksjeverdi og sitt nettoresultat i løpet av det siste året, kunne se frem mot et forholdsvis avslappet årsmøte, med masse applaus fra aksjonærene. Og man skulle også tro at det ikke ville stilles særlige spørsmål til om toppsjefen skulle få fortsette.

Men som aksjeselskap har Volkswagen AG ikke akkurat vært spesielt normalt de siste årene. En styreformann som har forholdsvis sterke oppfatninger om seg selv og som ikke er i særlig harmoni med sjefen, sammen med aksjeeiere som har helt spesielle agendaer, kan dette bety ganske spennende forestillinger for de som sitter utenfor og ikke er direkte berørt av alle de merkelige grepene.

Hovedaksjonær i VW er den lokale forbunds-staten, Nieder Sachsen, som selvfølgelig er interessert i å beholde så mange arbeidsplasser lokalt som mulig. Nest største aksjonær ble i løpet av fjoråret Porsche AG som for en stor del eies av Ferdinand Piëch som er tidligere VW-sjef og som nå sitter i spissen som formann for det såkalte Aufsichtsrat – et styre som på en måte ligger over det normale styret, og som blant annet an- og av-setter daglig leder.

Porsche og Piëch er tilhengere av en StorTysk løsning, og kan derfor også virke som de er på linje med arbeidstakerne som, skulle man tro, er sterkt imot ledelsens planer om å fjerne minst 20.000 tyske arbeidsplasser.

Men den andre gruppen aksjonærer, som er sterke tilhengere av et mer transparent styresett der vekten legges på vanlige aksjonær-rettigheter (som for eksempel utbytte eller normale stemmeregler), er sterke motstandere mot de to stor-aksjonærene og har i det siste gått til direkte angrep på Piëch og måten han legger seg opp i driften på.

Det begynte med at mange aksjonærer påsto de ikke forsto tallene som dukket opp da det ble stemt over de som skulle sitte i Aufsichts-rådet. Der ble resultatene omtrent som fra valg i gamle Sovjet: den meget-kritiserte Ferdinand Piëch fikk for eksempel bare 1,77 %  av stemmene mot seg, og en rekke av de andre ble godkjent av 99 prosent av stemmene, til og med Klaus Volkert, tidligere leder av de fagorganiserte som hadde måttet gå av på grunn av en sex&slush skandale i fjor. Utrolig kompliserte avstemningsregler later til å være forklaringen, det var bare et fåtall av de store som brukte stemmene sine – noen av dem måtte ha fylt ut 40-50 skjemaer for å få stemmerett for alle de aksjene de representerte.

Men det viste seg dagen etter at det store spørsmålet, om Aufsichtsrat ville forlenge kontrakten til sjefen selv, Bernd Pischetsrieder, ble besvart positivt. Selv om Ferdinand Piëch mange ganger tidligere i år hadde sagt at det spørsmålet var åpent, hadde han vært forsonligere i sine uttalelser de siste ukene. Men det var allikevel en lettelse for mange å få bekreftet at nå har Pischetsrieder kontrakt frem til 2012.

Men åpningstalen fra aksjonærene på selve generalforsamlingen sa det klart:

”Jeg vil gjerne få gratulere Pischetsrieder med hans fornyede kontrakt, men vi hadde foretrukket å få høre nyheten fra formannen selv”. Dette kom fra Ulrich Hocker, leder for en sammenslutning av småaksjonærer.

Selve møtet liknet kanskje mest på det engelske Parlament, men buing, piping og applaus. Spesielt sterk var applausen når det dukket opp ny Piëch-kritikk, men om møtet var førsteklasses, dersom man ser på det som et gateteater, var det tragisk hvor lite som kom ut av det.  Realitetene er at selv om aksjekursen er gått i været og man tjener bedre, er marginene omtrent som hos billigbutikker på detaljistnivå.

Systemet er fremdeles slik at politikere og fagforeninger er meget sterke elementer når det gjelder daglig drift. Og formannen i Aufsichtsrat får åpenbart fremdeles lov til å oppføre seg mer som en bestyrer enn som en kontrollør. Tonen etter møtet var åpenbart, skal man tro tysk og internasjonal presse, at de mindre aksjonærene var veldig enige om at VW trenger å bli mer ”normal”, men det var få som trodde det ville skje.

Og ledelsen selv ga ingen indikasjoner på hvordan restruktureringene ville se ut i tiden som kommer. Da det ble spurt om hvor fort man ville kunne redusere bemanningen med de nødvendige 20.000, ble det til slutt, etter masse frem-og-tilbake svart, fra Aufsichtsrat, at en klarere belysning av dette spørsmålet ville komme meget snart – ved juletider!