[]
[] [firmabil.no] []

CALLAWAY


Tor Ivar Volla



På linje med det Brabus gjør med Mercedes-Benz, gjør Callaway på en oftest mindre diskret måte med andre biltyper, fortrinnsvis Corvette.

Reeves Callaway kjørte løp med VW-motoriserte Formel Super Vee tidlig på 1970-tallet, men selv etter å ha vunnet det nasjonale mesterskapet i 1973 hadde han ingen økonomiske muligheter til å fortsette med moroa. Så han begynte som lærer hos racerkjøreren Bob Bondurants sjåførskole. Der overtok han en av skolebilene, en BMW 320i, og begynte å modifisere den i garasjen bak huset sitt i Old Lyme, Connecticut. Den sentrale ideen var å montere en selvkonstruert turbo til BMW-motoren.

Bilbladet Car & Driver fikk snusen i Callaways sysler, prøvde bilen, og skrev i 1977 rosende om den. De skrev også at Callaway snart kunne levere turbokits til BMW-eiere. Sannheten var at Reeves omtrent ikke eide verktøy selv, men responsen fra leserne var så stor at han ikke bare investerte i litt produksjonsutstyr, han måtte også få med seg et par kompiser til jobben for å få oppfylt alle bestillingene. Snart bygde de turbosystemer også til de andre tyske bilmerkene i premium-segmentet. Ja, de leverte også turboer til en eksperiment-V8 tilpasset Indy Car-spesifikasjoner og til et gassdrevet Ford V8 elektroaggregat for Kohler Generator Division.

 

Alfa, Corvette og Aston Martin
Ryktet om kvalitetshåndverket i Old Lyme lokket den amerikanske Alfa Romeo-importøren til å oppsøke Callaway. Det ble inngått avtale om å få bygget dobbelturboer i deres GTV/6 2,5 for å møte utfordringen fra Maserati Biturbo. 36 slike Twinturbo-GTVer ble komplettert i løpet av de neste tre årene av det nå seriøst etablerte produksjonsfirmaet Callaway Cars Incorporated. Disse Alfa Romeoene ble lagt merke til av Corvettes sjefsingeniør hos GM, Dave McLellan, som fra 1987 ga Callaway i oppdrag å montere dobbelturbo i en Corvette også. Denne Callaway C4 ytet 345 hk og nådde en toppfart på over 285 km/t.

Resultatet var så bra at den ombygde Callaway-versjonen kom med i Chevrolets fabrikkutvalg, med full garanti fra GM. – og under egen logo, en bevinget, blå oval med et heraldikkmotiv i. Chevrolet hadde aldri tidligere gitt et eksternt spesialistfirma en slik aksept, og over 500 eksemplarer ble bygget i de neste fem årene.

Med dette skyvet i ryggen kunne Callaway slå seg løs teknologisk som aldri før. I 1989 fikk de i oppdrag å videreutvikle den 30 år gamle V8-motoren til Aston Martin Virage, og resultatet ble så bra at amerikaneren fikk bygge motorene til Aston Martins AMR-1 også, deres Gruppe C-prototype. Den ble nr. 11 totalt den ene gangen den stilte i 24 timers-løpet ved Le Mans.

 

Spennende start på 90-åra
Likevel var dette bare begynnelsen, for Callaway entret 90-åra med et Corvettebygg ved navn Sledgehammer som hadde hele 880 hk under panseret. Toppfarten ble elektronisk målt til tett på 410 km/t på en ovalbane i Ohio, og står fortsatt som den høyeste oppnådde hastighet på en bil bygget for gatebruk – men det ble med den ene.

Et annet spennende prosjekt var Pierro Rivoltas gjenopplivingsforsøk av den klassiske italienske sportsbilen ISO Rivolta fra 60- og 70-tallet, som hadde hatt Corvette-motor. Han ga Callaway i oppdrag å tune en Corvettemotor, formelbilkonstruktøren Gian-Paolo Dallara fikk jobben med å bygge chassiset, og Marcello Gandini som bl.a. hadde begått Lamborghini Miura i sin tid skulle forme et passende karosseri. Dessverre endte også dette med bare en prototype, og samme skjebne fikk et prosjekt der Callaway fikk et lignende oppdrag av tyskeren Robert Speiss.
 
I 1993 kom en noe mindre brutal Corvette-variant, Super Speedster med turbomatet ZR-1-maskin på 700 hk. Karakteristisk for bilen var den lave frontruta og de to puklene bak nakkestøttene, men prisen på 300.000 dollars i hjemlandet inviterte ikke akkurat til noe volumsalg.

 

Volumbiler og sære oppdrag
For å bøte på dette utviklet Callaway en produktlinje med mer normalt teknisk utrustede Chevroleter som fikk fellesbetegnelsen Supernatural. I denne serien inngikk C6 Corvette, C8 Camaro og C9 Impala SS, alle med motorer på ”kun” noe over 400 hester.  Mer synliggjøring ble foretatt ved å bygge en Corvette drastisk om til en bil som både kunne brukes i Le Mans-serien og på gata. Den Porsche-inspirerte aerodynamiske fronten og en ruvende hekkspoiler gjorde at denne C7LM skilte seg markant fra utgangspunktet. I gateversjon hadde den 435 hk og toppet ved 293 km/t, til racing ytet den 40 hester mer og kunne komme seg 18 kilometer lengre på en time.

Et helt spesielt prosjekt var en ultrarask vannskibåt med Corvettemotor – og der hele plattgattet var identisk med bakplata på en Corvette. Minst like spesiell var utfordringen Reeves Callaway fikk fra en eldre mann som eide en våpenfabrikk: ”Bygg en Stutz DV32 til meg, og med et maskineri på en måte som du tror Harry Stutz ville ha gjort det dersom han hadde våknet fra de døde og lært dagens teknologi å kjenne!” – litt av en oppgave, som Callaway løste ved å bygge om den gamle 5 liters rekkeåtteren med turbo og bensininnsprøytning og koble den til en automatkasse.

Alt dreide seg altså ikke bare om Corvette selv hos Callaway: De fikk også en kontrakt på å bygge en Limited Edition for Range Rover, type 211 med 245 hk motor og et spesielt fargeutvalg i svarte nyanser – ja, du leste riktig. Utpå 2000-tallet kom forresten også en Callaway-variant av Freelander.

 

”Fullblods” – deretter pause
Men først i 1998 kom en Corvette-basert sportsbil med et helt spesifikt Callaway-karosseri, C12, og også denne var beregnet på både vei og bane og gjorde over 300 km/t. Samarbeidspartner på utviklingen var tyske IVM, og resultatet var førsteklasses. Men dyrt. Produksjonen opphørte i 2002, selv om C12 ble listeført i to år til. Parallelt med C12-byggingen begynte Callaway også å hisse opp australske Holden-modeller og Mazda-modeller for Nord-Amerika.

Siden 2002 har Callaway som ”eget” merke ligget i bero, selv om den lille produsenten har lovet at det vil komme mer nytt på denne fronten. I mellomtiden holder de fortsatt på med mindre Mazdaer, og i 2005 viste de en 4-liters V16-motor til ”et fremtidig prosjekt”. Det skulle ikke undre oss om det dreier seg om bil, selv om Callaway nå er delt i mange selskaper som i tillegg til bil driver med golfutstyr, nyhetsformidling, kunst og hage/blomster, og noen er selvsagt drevet av andre medlemmer av Reeves Callaways familie. Men det er all grunn til å holde øye med hva som vil skje på bilfronten deres også, for Callaway er et navn som fortsatt kan by på mange overrakelser – og da spares det som oftest ikke på hestekreftene…   


Artikkel fra www.firmabil.no
URL: