Het vår på trafikkstasjonene

“Statens vegvesen er landets siste kommunistbedrift”, gryntet en fyr til Aftenposten da de stakk innom for å se på elendigheten. Fyren titulerte seg bilimportør. Og trakk formodentlig assosiasjoner til køene foran matbutikkene i det gamle Sovjet-Samveldet.
Eller kanskje det var Staten han var gæren på. For det er høyst politisk korrekt å være forbanna på Staten når man handler med bil, det er en nærmest grunnleggende selvfølgelighet om man vil tilhøre miljøet. Og her var jammen en bilimportør som fikk anledning til å kalle en statlig etat kommunister gjennom selveste Aftenposten, gitt. Lurer på om kompisene hans ga ham applaus for det.

Nå er det bare det at bakgrunnen for hvilken service trafikkstasjonene kan yte, er den politiske styringen bak Statens vegvesen. Og det var faktisk den borgerlige regjeringen som forsøkte å styre flest mulig trafikkstasjoner rett i grøfta, ut og vekk. For Statens vegvesen har vært pålagt å spare, og da er det trafikkstasjonenes servicetilbud det har gått utover. Ikke i kommunismens, men i god kapitalistisk rasjonaliseringsånd for å bygge den forhatte Staten ned. Med minimale konsekvensanalyser i forkant, sånt koster jo også penger.

Bilbransjen har ikke løftet en finger mot den utviklingen. Merkeforhandlerne så utelukkende fram til å kunne egenregistrere biler elektronisk gjennom Autoreg da omveltningene begynte, og det er symptomatisk at det var forhandlere tilknyttet de tre største bilimportørene som fikk være piloter. Og selv om Autoreg fikk en treg start, ga bilbransjen blanke i at trafikkstasjonen i Follo med titusener av skrankehenvendelser årlig så ut til å bli nedlagt, selv om de ansatte samlet tusener av protestunderskrifter.

Bilbransjen ga også blanke i at trafikkstasjonen i Kongsvinger skulle lide samme skjebne, selv om stasjonens ansatte i årevis hadde holdt dørene åpne på kveldstid til møtevirksomhet for den lokale bilbransjen. Bransjen ga til og med blanke i at deres egne forhandlere på Lillehammer må til Fredrikstad for typegodkjenning av ombygde biler fordi det ikke lenger er noen nærmere trafikkstasjon som kan ordne dette.

Hvor den store økonomiske gevinsten ligger i at overtallige fra nedlagte trafikkstasjoner kanskje må pendle to timer hver vei for å foreta utekontroller, og dermed halvere sin effektive arbeidstid, framfor å håndtere kunder ventende i kø foran portene, begriper ikke jeg. Det jeg begriper er at det ikke akkurat er kommunister som står bak, men den borgerlige koalisjonsregjeringen som startet denne omkalfatringen. Og mye skulle forbause meg om ikke den såkalte bilimportøren selv var medskyldig i å ta dette valget.

Men at trafikkstasjonenes kapasitet ikke har blitt bedre av at det i fjor ble avdekket en del uheldige forhold i etaten, er klart. Skandalen nødvendiggjorde innskjerpelser på rutiner, blant annet blir bilavgiftsrelaterte saker og ombygging/oppbygging av kjøretøy nå behandlet i “to trinn”, dvs. at en tjenestemanns oppfatning ikke får gjennomslag uten at også en overordnet får være med på å vurdere saken.

Kvalitetssikring ja visst, men byråkratisk og tidkrevende blir det. Sist høst kom det derimot en frys-ordre fra den rød-grønne regjeringen mot flere nedleggelser av trafikkstasjoner før Vegdirektoratet fikk utredet konsekvensene. Denne utredningen skal sendes departementet i løpet av sommeren. I mellomtiden ser det ut til at man vil åpne for en større bruk av “drop in”-tjenester på en del trafikkstasjoner for å ikke ødelegge halve sommeren for både kunder og ansatte. Forutsatt at det finnes personale nok. Og det vil sikkert også hjelpe på køene om de bilforhandlere som har tilgang til Autoreg i større grad vil benytte denne muligheten.