Hvor var Arash?
En bil jeg virkelig lette etter på London-utstillingen var Arash AF 10. Jeg så ikke spor av den, men et eller annet sted finnes den. Jeg er sikker på at jeg har fortalt deg om Arash Farboud før. Mannen som brukte familiens medisin-millioner på å bygge en superbil. Hans Farboud GTS ble ikke noen dundrende suksess, men prosjektet er fremdeles under utvikling, overtatt av Chris og Jacqueline Marsh – som egentlig overtok Marcos etter far Jem. Men Marcos er kanadisk eid i dag, og Marsh finner vi altså hos Farbouds første, med – forresten – en munter forsikring om at han har 200 faste ordre. Akkurat det får vi nå se på. Men den nye Farboud-bilen, som altså bærer hans fornavn, skulle ha stått på Carole Nash-standen, et forsikringsselskap. Der fant vi bare en enorm og ganske heslig mockup som ikke hadde mye sammenheng med skissene av den nydelige nye modellen. Så derfor kan vi bare fortelle om planene. Bilen er en lukket to-seter med et Spyker-aktig luft-skop på taket som bringer luft til en 7 liters 550 hesters Corvette-motor (altså ikke mer Audi derfra) som bringer kreftene til bakhjulene via en spesialbygget Graziano seks-trinner. MB – en annen superbilprodusent som til nå har produsert flere løfter og utsikter til utrolige prestasjoner enn til biler, har forresten vært konsulenter for Arash ved denne prosessen. Mer enn 320 km/t selvfølgelig, det er jo standard papirverdi for bilene i dette segmentet nå, 0-100 på mindre enn 4 sekunder. Med masse carbonforsterkede komposittmaterialer kan vi vente ganske lav vekt. Og med en forholdsvis standard motor kan det godt være vi ikke behøver å se etter stratosfæriske priser. Rundt 175.000 pund antydes det. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |