Caparo – villere blir det ikke

Caparo er et dyr fra en annen planet som så langt bare har levd i spaltene – og nå og da på BilNorge. En drøm – eller et mareritt – satt i scene av folk som hadde tilknytning til McLarens fantastiske landeveisbil, F1 og som virkelig ville bygge en formel 1 bil for landeveien.

Nå har jeg sett på den og tatt på den – den sto i sin oransje farge på utstillingen i London, og så ut som et innsekt med verdens beste muligheter for å brekke ryggen.

Den har en massiv forpart – krabbeliknende – dominerende spoilere og et hjul langt utenfor den smale snuten med antydninger av sykkelskjermer over.

Denne avdelingen ble forbundet med en enda mer dominerende bakpart ved hjelp av et smalt badekar, toppet med et transparent, dråpeformet tak. Der var det plass til deg foran og en eller annen annen bak. Sa jeg smal?

Hekken er selve forretningsavdelingen. Den breier seg ut bakover, i en solid V – fremdeles står jeg og ser den ovenfra og det hele ender i en meget høy spoiler. Supersonisk ostehøvel?

Nesten ikke noe vekt, slik at de kan nøye seg med 480 hk for å nå 1000 hk pr tonn. Alt kan selvfølgelig justeres slik at bilen kan settes opp for det humøret du er i. 

By-wire motor management betyr at du kan også justere ECU’en underveis. Full datalogging om bord, selvfølgelig, og transmisjonen har den type launch kontroll som nå er forbudt på Formel 1 biler.

De fleste bilene går det an å vurdere ut fra et eller annet vedtatt standpunkt. Denne her trosser alle regler. En slags landeveiens Concorde. Får håpe den får en enda bedre skjebne.