Gamle vennerJeg har aldri spurt hvor gammel han er, Tony Crook, Life President, Bristol Cars. Men han var i Egypt for RAF under den annen verdenskrig. Han ble nummer 3 i sportsbil-løpet i Monaco i 1952 – da hadde han til dels (ifølge Autosport) stått på setet og hyttet mens han kjørte for å få treige konkurrenter unna. Han var ikke spesielt ung da han overtok bilproduksjonsbiten til Bristol i 1960. Han var absolutt eldre da han krasjlandet sin Aerospatiale Minerva i 1985 – den brukte han som bussen sin mellom kontoret i London og "fabrikken" i Bristol. Men da jeg traff ham på bilutstillingen i London – med en Fanta og en plastikk-sandwich (og dette er mannen som selger biler til kongefamilien i Jordan, til Richard Branson, til Sting – men: "kall meg gjerne nøktern") var han like entusiastisk som alltid. Fremdeles selger han snaue 100 biler i året, dobbelt så dyre og ti ganger så eksklusive som Rolls-Royce og er det beste eksemplet jeg vet på britisk eksentrisk diskresjon. Fremdeles sier han dessverre også nei til å gjøre sin selvbiografi.
Bio-fuel
Landemerke fra Land Rover
Ford hadde bygget en Focus CC av is – den smeltet tre ganger fortere enn man opprinnelig hadde beregnet. Men samtidig fortalte Ford at de skulle investere en milliard pund ekstra i sin England-baserte forskning på magert forbruk. Da jeg gikk inn på www.climatecare.org som organiserer opplegget for Landie, for å sjekke hvordan det fungerte, fikk jeg beskjed om at ved å fly tur-retur London hadde jeg produsert 0,28 tonn CO2. Det ville ha kostet meg 2,09 pund hvis jeg hadde tatt samme ansvar som Land Rover kundene.
Fantastiske England Artikkel fra www.firmabil.no URL: |