Grønne avgifter?

I Stockholm er en Lexus RX400h en miljøbil. Den slipper blant annet å betale hovedstadens spesielle ”Trängselsskatt”. Bilen drives jo av et hybrid-anlegg!

Lillesøsteren, Toyota Aygo, er ikke en miljøbil og betaler fulle rushtidsavgifter. 

Den store slipper ut 192 gram CO2 pr. km.  Den lille slipper ut 102 g/km!

El-biler, noen biler med gassdrift, og noen biler som drives av bensin blandet opp med en eller annen form for alkohol, for eksempel etanol, er også miljøbiler i forhold til de spesielle Stockholm-avgiftene.

Under forutsetning av at bilene er meldt til myndighetene med sine spesielle drivstoffmuligheter. Derfor er for eksempel etanolbiler blitt en hit på svensk nybilstatistikk.

Problemet er imidlertid at også svenskene må snart begynne å definere bilparken sin på alvor, og de nesten 50.000 etanolbilene som går der er fremdeles klassifisert som bensindrevne.

Det finnes nemlig ingen E-merke mulighet for å klassifisere etanolbrennerne som noe annet enn bensindrevne. Ikke før Euro5 blir vedtatt, og den kommer tidligst på nett sent i 2009, er det mulig å klassifisere Etanol-drikkere i egen gruppe.

Dersom svenske myndigheter også går over til en ren CO2-komponent i definisjonen av ”miljøbiler”, har 50.000 biofuel-eiere kjøpt katta i sekken – alle har utslipp godt over miljøbil-grensen.

Støv-til-støv

Samtidig kan det engelske What Car bringe en liste over aktuelle miljøbiler. (Du finner den HER) Jeep Wrangler er på topp mens Toyota Prius ligger på en 74. plass av de nesten 100 bilene på listen.

Selvfølgelig er listen kontroversiell, men den er basert på en regnemåte som blir stadig bedre tilgjengelig. Dust-to-dust, kalles den nå. ”Fra vogge til grav” har vi pleid å si – men prestens ord er kanskje bedre: ”Av jord er du kommet, til jord skal du bli…”

Det er amerikanske CNW Marketing Research som har brukt tre år på å regne på det komplette livsløpet for en del biler. Dette går på produksjon, på distribusjon, på bruk og på innsamling og destruksjon for bilen. Bilens komplette CO2-avtrykk med andre ord.

En rekke bilfabrikker har allerede protestert på rapporten – det de sier er stort sett at det legges for lite vekt på drift og for stor vekt på produksjon. 

Selvfølgelig er det farlig når spesielle komponenter i et regnskap må vektlegges delvis etter skjønn, men det som er positivt med rapporter som denne er at det setter søkelys på elementer vi (og kanskje spesielt politikere) har lett for å glemme bort når slike spørsmål diskuteres.

(Bildet viser Saabs eksperimentbil med hybrid drivlinje som kan kjøres elektrisk eller på bioetanol. Den må kalles en helgardering, men er dessverre foreløpig kun på planleggingsstadiet.)