Hot brenselcelle fra Volkswagen

Hva da?

Egentlig kan man tenke seg noe mer spennende. Der sto vi og tittet inn i en glassboks. En samling plater som var skrudd tett sammen lå på noe som så ut som et lite operasjonsbord, og var koblet til flere ledninger og slanger enn en trafikkulykke på intensivavdelingen.

Ingen lyd, ingen bevegelse, ikke en gang noen lukt. Bare en VW-forsker som forsikret oss om at her sto vi og så på et av de store gjennombruddene i brenselcellens historie. Og at når verdens bilpark var gjennom-elektrifisert om mange, mange år – ville dette øyeblikket være et av de fremtidens bil- og miljø-historikere måtte konsentrere seg om.

”Omvendte batterier”

Brenselcellen er en eldgammel oppfinnelse. De oppfører seg som en slags omvendte batterier.  Mens strømmen allerede er på plass i et oppladet batteri, og prosessen medfører en del kjemiske rester når man henter strømmen ut, fungerer brenselcellen ved at man fører disse kjemikalene inn i ”batteriet” og der jobber de seg frem til å bli strøm.

Et av de produktene som har befunnet seg inne i brenselcellen er vann-molekyler. Derfor har ikke brenselceller til nå kunnet operere med høyere temperatur enn ca. 80 grader. Massive radiatorer og kjøleanlegg har derfor vært en del av pakka når man har bygget brenselceller inn i en bil.

Fra vann til syre

Nå har VW-teknikerne funnet en måte å erstatte vannet med en syre-forbindelse som er atskillig mer robust og som tillater brenselcellen å jobbe ved høyere temperaturer. 160 grader C så vi på noen utskrifter.

Fordelene er mange, større energitetthet (flere watt pr. kg eller pr. cm2 eller hvordan du nå ønsker å måle det). Enklere konstruksjon. Mer robust i daglig drift, færre muligheter for driftsstans.

VW, som slett ikke er noen nybegynner med brenselcelle-utstyrte el-biler (strømmen fra brenselcellene driver el-motorer, akkurat som i en batteridrevet el-bil) er allikevel ganske nøkterne når de antyder tidshorisonter.  En prøvebil med denne bc-konstruksjonen i 2009/2010.

Ny småbil?

Interessant kommentar: Jeg spurte om de ville bygge den i en tilsvarende 85 kW utgave som de lav-temp brenselcellene som i dag driver de forsøks-Passatene og -Touranene som triller rundt i verden.

”Vi kan nok nøye oss med en på 65 kW da” svarte vår guide. Siden en ny forsøksbil garantert vil bli bygget inn i en ny modell, betyr nok dette at vi kan vente en ny små-VW i denne perioden. En ny Polo, eller noe enda mindre?

2020

Kommersiell bruk ti år senere – kanskje. Si 2020. Dersom man til da har fått orden på produksjon og distribusjon av brenselcellens favoritt-drivstoff: komprimert hydrogen.

Men VW sa samtidig at de slett ikke ser på hydrogenbiler som den absolutte fremtid. (Bare materialet til høytrykkstanken om bord i en slik bil koster i dag like meget som en avansert dieselmotor). De venter på det ideelle batteriet (som det forskes på i rommene ved siden av der vi sto). 

Men det ligger nok enda lenger frem enn en kommersiell utgave av denne brenselcellen, regnet ingeniørene med. “Men når det batteriet en gang kommer, vil vi allerede ha en meget avansert el-bil oppe og gå. Slik at det bare blir å bytte brenselcellene ut med den nye batteripakken”.

Spennende?

En svært spennende presentasjon. Spennende? Mitt personlige høydepunkt var at jeg klarte å lure meg til å lese av en av de tildekte monitorene. 36 V og 107 A sto det der. Det gjorde med andre ord påstanden om 4 kW fra akkurat den stacken troverdig.

Spennende – ja visst, men da mener jeg spennende på en helt annen måte enn for eksempel introduksjonen av en ny superbil.

(Forresten, hva gjorde en Bentley GT inne i brenselcelle-laboratoriet?)