”Racerbiler ikke kunst!”

Det manglet ikke oppslutning fra skandinavisk presse da utstillingen i høst ble åpnet av den danske prins Joachim og racinglegenden Sir Stirling Moss. Til stede var også utstillingens ”arkitekt”, installasjonskunstneren Ingvar Cronhammar, samt Martin Hall som sto for utstillingens bakgrunnsmusikk og Thorkild Thyrring, som hadde brukt et og et halvt år på å skaffe alle bilene til veie.

Utstillingens hovedobjekter var 20 Grand Prix- og Le Mans-biler fra 1936 til 2002, 15 av dem utlånt fra Tom Walkinshaws verdensberømte Donington Grand Prix Collection i England. På utstillingen var rammen rundt bilene svarte tak og vekker, sklisikker industrialuminium på gulv og podier, røde bæresøyler og tre sirkulære belysninger over hver bil som skulle assosieres med stempelringer. I bakgrunnen ble det vist prosjektørvideoer fra billøp gjennom tidene.

To uker etter åpningen iverksatte to danske kunstnere en demonstrasjon som krevde utstillingen lukket. Det ble den ikke. For både den danske Kulturarvstyrelsen og over 130.000 besøkende fra inn- og utland ville det annerledes.

Det var en besøksrekord som gjorde museumsdirektør Sørensen ekstatisk, spesielt fordi mange av dem knapt hadde satt sine ben i et kunstmuseum før og således var å regne som en helt ny gruppe besøkende.

- Et av utstillingens formål var å skape debatt om hva som er kunst og ikke kunst, og det har vi greid. Men jeg er overrasket over at de som denne gang plutselig inntok en konservativ holdning, er kunstnere som ellers pleier å være svært engasjert i å sprenge kunstens rammer. Denne kuvendingen kler dem ikke, sier museumsdirektøren.

Bildet er fra utstillingen og viser en Ferrari 500 som Alberto Ascari vant Ferraris første VM med i 1952.