Genial Abarth

Som regel er Ferrari en av de mest hjemsøkte stands på bilutstillingen i Genève. Spesielt under pressekonferansen, for da kan de besøkende håpe på å få en pressemappe, og det betyr at de kan legge den rett ut på E-bay for 1000 dollar, eller tilsvarende i yen.

Men i år var det én stand som var svært mye fullere. Og hvor køen, sågar kampen, for å slippe inn var atskillig mer ugly enn den vi så i nærheten av Ferrari.

Det skyltes kanskje ikke at det var flere folk som ville se Abarth enn som ville se Ferrari, men årsaken var at Abarth-standen var på ca. en 20. del av Ferraris kvadratmetre. Med to biler, en kasse som viste trimmesett, en disk og to langbente, og jeg mener langbente, damer var det nesten ikke plass til noen andre. Og kanskje nettopp derfor ville alle inn.

Genialt.

Genialt også å plassere en eldre herre der ved pressekonferansen, som snakket veldig italiensk og veldig personlig om Abarth. Så godt gjorde han det at mange av de som ellers beveger seg på Pebble Beach og Villa d’Este og alle de andre jålestedene der overrestaurerte biler, også Abarther, står i vegg-til-vegg formasjoner, var overbevist om at det var Karl Abarth selv som var hentet frem fra et eller annet hjem.

Jeg var i Abarths begravelse i 1979, så akkurat disse påstandene virket litt interessante. Jeg tror imidlertid vi må slå fast at et slikt mirakel hadde ikke Fiats markedsførere fått til, han var nok en nær slektning (sønn?) ved navn Meo. Hadde jeg vært der da, kunne jeg kanskje fortalt dere mer.

Derimot kan jeg fortelle at nysatsingen på Abarth-navnet innebærer en forsiktig nytegning av den kjente skorpion-logoen, så den blir enda tydeligere. Merket skal brukes på spesialutgaver av Fiat-biler, men også på trimmingsutstyr (et Panda-kit på 130 hester med 6-trinns gearkasse er for eksempel tilgjengelig).

Vi fikk oss også fortalt to andre detaljer som virkelig tyder på at dagens Abarth-ledelse både mener alvor og er litt sentimentale. En av førerne som skal delta i IRC-serien er unge Anton Alen, sønn av Marko – en av de mest legendariske Fiat-Abarth kjørerne noensinne.

Og den andre hyggelige nyheten: en rekke av aktivitetene skal flyttes til Corso Marche i Torino, akkurat der de gamle Officine Abarth befant seg.  De skal faktisk innredes slik at de av oss som besøkte originalen, skal kunne kjenne oss igjen.

PS. Abarths pressemappe gikk mange ganger uttapå årets fra Ferrari. Metalloverflate, med preget Abarth-logo og fargene beskyttet av plast. Jeg har allerede sett en avertert til 1500 dollars.