Selvstendig hollender
Donkervoort kan jeg huske 25 år tilbake. Da så jeg på den som en rip-off av Lotus/Caterham Se7en. Ting har endret seg. For det første forteller Donkervoort at de er mer enn 30 år gamle. For det andre kan det ikke være tvil om at gamle Lotus Se7en er den egentlige inspirasjonskilden. Men det er ikke lenger noe å skamme seg over (hvis de noensinne har gjort det), for dette er et merke som virkelig begynner å stå på egne ben. De har vist det før med å utvikle den gamle D8 modellen med ganske dramatiske drivlinjer – inntil 270 hester fra fire Audi-sylindre på til sammen 1,8 liter. Men i motsetning til Caterham har de aldri valgt den andre veien: å pine ned vekten. Her har de alltid tatt utgangspunkt i det enkle rørrammechassiset, lagt på mer og mer motor og gjort dekkene stadig bredere. Med 630 kg bilvekt er det egentlig ikke så mange kilo å ta av heller, men – som engelskmennene sier: lettere er bettere. Ny modell På Genève-utstillingen introduserte imidlertid denne lille Lelystad-bedriften (i fjor var det 50 biler, litt flere enn Spyker) en så godt som ny modell. En Coupé, riktignok basert på gamle D8 – men her er taket en integrert, bærende del av hele konstruksjonen, slik at man har kunnet modifisere rammen uten å miste stivhet (og presisjon i styringen). Et av resultatene er at vekten ikke har økt med mer enn 20 kg, og med forbedrede strømlinjer (kan man egentlig bruke dette ordet på denne type biler?) ser prestasjonene like kanonkule ut, som for den åpne utgaven. 5 eller 4 sekunder til 100, avhengig av om du velger 180- eller 270-hesteren (det finnes noe midt i mellom også) og en toppfart på inntil 250 km/t. Hjelp fra GE GEplastics, som hadde bygget konseptbilen sammen med Hyundai, hadde hjulpet til her også. Vinduene i coupéen er av polykarbonat (oppvarmet bakrute!) og taket er en sandwich-konstruksjon av kullfiberarmert plast med den integrerte veltebøylen i midten. Selve karosseriet er endret noe. Det ekstra 8 cm overhenget foran og de ekstra 22 cm bak, er ikke der for å øke bagasjeromvolumet eller for å komme med andre tøvete forklaringer – formålet er utelukkende prestasjoner: derved bedret man aerodynamikken. Donkervoort planlegger 50 slike per år, med andre ord en fordobling av produksjonstallet. Eksportprisen vil starte på 90.000 euro og avgiftene vil bli akseptable. PS! Jeg har visst ikke fortalt dere historien om denne nederlandske David. Senhøstes i 2004 pulveriserte den tyske Donkervoort-forhandleren den gjeldende banerekorden på nord-sløyfen til Nürburgring med en 270. 14 sekunder raskere enn en Porsche Carrera GT var denne oransje spøken. Det tok ett år før Porsche klarte å svare. Da med FIA GT-preparert 996 GT2R som klarte 7.15.63. Det var fuktig på banen da Michael Düchting endelig slapp uttpå, ganske sent på ettermiddagen med den samme gamle krigeren. Denne søndagen hadde vært full av ulykker på sløyfa, så det begynte å mørkne da han startet sitt rekordforsøk. Et par runder, så hadde han svart med 7.14.89. Etter det er det satt andre og nyere og lavere rekorder, men akkurat denne novemberkvelden på Ringen er en av de klassiske David og Goliath-historiene. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |