Fioravanti blomstrer

Leonardo Fioravanti er en av overlevelseskunstnerne blant de italienske karosseridesignerne. Han har vært sjef både hos Pininfarina og Fiat, men har de siste årene jobbet for seg selv. 

Åpenbar kresen smak i dresser og sko, og evnen til alltid å komme opp med nydelig bearbeidede nye karosseriforslag tyder på at han må leve av noen. Men ingen vet riktig hva. Lisensinntektene fra dreierute-taket på Ferraris kortlivede Superamerica, kan umulig være nok.

I Genève stilte han med en munter, sommergul, ombygget Grande Punto. En slags SPUF – Spyder, Pick Up, Fun. Skill het den, og han brukte den til å vise sine anlegg som hagearkitekt – hele pickup delen var et festlig blomsterbed.

Formålet var, forklarte han, litt mer seriøst, var et nytt patent for tak som roterer seg vekk bak setene, der også bakruta ender opp. Oppskriften er morsom – du får mer å velge mellom enn bare en lukket og en åpen bil. Lasteplan-utgaven er attraktiv for surf&sykkel fraksjonen, og en spyder med full bagasjekapasitet tilhører også sjeldenhetene i CC-gruppen.

Thalia

Den andre bilen hans het Thalia og var bare en skulptur for å antyde en fremtidig karosseriform. Han forteller om to fluer i en smekk, eller hva det heter.

Utgangspunktet var nemlig eco-motorisering, først og fremst med hydrogen i tankene. Og hydrogentanker er store og må plasseres sikkert og trygt og langt unna kollisjonsområder.

Under baksetet er for eksempel ganske lurt. Og dermed må baksetet heves. Og dermed må også bakre del av karosseriet heves. Og dermed har man plutselig fått en bil der også baksetepassasjerene kan se ut igjen med øynene ca. 30 cm høyere enn de man finner i forsetene.

Selvfølgelig kan man synes mye rart om utseendet på Thalia, men siden navnet er hentet fra en av de ni døtrene til Mnemosyne og Zeus, hun som ble teatrets muse, kan vil vel kanskje tilgi at forslaget virker litt teatralsk?