Mye oppmerksomhet rundt Stenshagen

For selv om Stenshagens bygg blir et praktpalass for bilsalg, finnes det mange andre tilsvarende bygg, både ferdigstilte og prosjekterte. At Stenshagens blir på ca 9.000 m2 og at det blir felles verksted og delelager i underetasjen, med plass til ca 20 mekanikere er ikke nok til å rettferdiggjøre alt skriveriet og snakket. Ei heller at nærmeste nabo blir Stenshagen-eide Auto Grip, en av Norges største distributører av dekk og felger.

Nei, årsaken til at anlegget oppfattes som ekstra interessant må selvsagt skyldes at det også skjer mye annet rundt Egil Stenshagen for tiden. Ikke minst at han nylig kjøpte aksjemajoriteten i Mercedes-Benz og Peugeot-forhandleren Agder Bil i Arendal. At Bilia like før kjøpet kunngjorde at de vil selge BMW i Oslo, ble sett på som et utspill som Stenshagen nå kontrer ved å skaffe seg mulighet til å selge både Mercedes-Benz og Peugeot – og BMW/Mini - på Alnabru, som i utgangspunktet bare skulle romme Volvo, Renault og Land Rover.

Men så ble det snakk om at da Stenshagen tok Volvo-agenturet i Oslo, inngikk han en avtale med Volvo Personbiler Norge som begrenser Stenshagens valgfrihet på merkene i anlegget – det skulle nemlig bygges for Volvo-importørens merker. Og der står DEN saken – i hvert fall utad, og ubekreftet fra hovedpersonens side…

Og på toppen av disse hektiske spekulasjonene reagerte Stenshagen på at den nyvalgte NBF-presidenten Tormod Harila ser et mønster i at store Oslo-forhandlere kjøper opp små forhandlere i andre deler av landet. Harila mener at Oslo-forhandlernes hovedhensikt er å skaffe seg nye agenturer for Stor-Oslo, og at de finner det viktigere å operere landsdekkende fra hovedstaden for å øke omsetningen fremfor å utvikle lokal drift.
      
Stenshagen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. Han henviser til at de bil- og dekkforhandlere han har overtatt de siste 3-4 år har blitt snudd fra å være konkurstruede til solide bedrifter etter tilførsel av kompetanse og økonomiske ressurser, og at de nå representerer flere og trygge arbeidsplasser. Han viser til at også andre storforhandlere som Bilia, Grangaard-gruppen, Bertel O. Steen, Møller Bil og Sulland-gruppen har vist seg som godt eierskap i distriktene.

Stenshagen karakteriserer Harilas tilnærmede Toyota-monopol i Troms og Finnmark som ”en beskyttet verden”, peker på at det nok selges flere biler inn til Oslo-området ”fra salgskåte utenbys forhandlere” enn det Oslo-forhandlere selger ut av byen, og runder av med å si at volumbonuser og urealistiske salgsmål fra importører og produsenter også er en negativ pådriver i så måte.

Han har utpreget personlig profil, Egil Stenshagen. Og feig er han ikke, verken når det gjelder meningsytringer eller investeringer. Dessuten selger han mange biler og masse dekk og tjener penger hele tiden. Kanskje nettopp summen av alt dette er det som får selv Bertel O. Steen, for ikke å snakke om Chrico, til å havne i skyggen av alt han gjør og alt han sier.