Design på grensen

Klikk HER for alt fra Frankfurt!

Det er fremdeles en del stands jeg ikke har rukket å besøke. Selv om jeg allerede har vært halvannen dag på IAA. Og det er ikke det at den er så stor, men det er så mange hyggelige og / eller spennende og / eller interessante og / eller lengesidenjegharsettderaltbra?-folk man møter underveis, så Ting Tar Tid.

Men jeg vet ikke helt hva som skal slå Citroëns Cactus. Når jeg ser på enkelte elementer av den, kan det virke som om kaktusen den er oppkalt etter er Peyote*.

Det er litt som interiøret i en Fiat Multipla, som også ga inntrykk av å være tegnet av en som røkte ikke helt lovlige produkter, men i virkeligheten er både Multipla-interiøret og Cactus-konseptet svært rasjonelle forsøk på å flytte rammene litt.

Kontraster

Kontrasten mellom dørene i metall og det lakkerte karosseriet, er for eksempel svært påfallende. Men hvorfor reagerer vi, er det ikke akkurat slike kontraster i alle villaer, i alle oppganger? De store hullene foran, for kjøleluft, akkurat som svære nesebord på et meget vennlig dyr.

Nike-linjen forover, over bakdøren forteller om et tak som er hengt opp på noen utliggere, så det nesten svever. Lyktene ligger like mye oppå bilen, som foran eller bak. Uvant det hele, men kanskje litt Smart ved at du har følelsen av at deler av strukturen er trukket ut på utsiden.

Inni er den like spennende. Ikke noe tradisjonelt dashbord. Alt ligger i det faste navet som er omgitt av et ratt som er av den typen du vil ta med deg til sengs og bruke som kosebamse. Nydelige farger hele veien, og en gjennomført dekor av slanke grener med nydelige blader, nesten like praktfullt som en lampe med et halvtransparent mønster som to av våre unge, store møbelgenier, StokkeAustad, viste for noen år siden.

Jeg kan ikke huske at Citroën har gjort noe mer genialt siden DS 19 for mer enn 50 år siden.

LES OGSÅ: Smak av 2CV

Store bilder av Cactus

Kee

Men den er ikke gal Kias Kee heller. Dette er den første hele bilen tegnet i Europa (Frankfurt) under den nyansatte designhøvding Peter Schreyers lederskap. Han satte opp hele Audis designfilosofi, som lever godt den dag i dag, før han allikevel ikke ble designsjef for hele VW-konsernet og dermed gikk til koreanerne – hvor han åpenbart har fått, ikke bare et flunkende nytt studio inne i Frankfurt City, der det ansettes folk hver eneste dag har jeg inntrykk av, men også et meget bredt mandat. Han skal sette Kia på kartet som et designledet produkt.

Og da er Kee et lovende signal på at det skjer ting. Dette er en kompakt sportscoupé, en to-pluss-to, typisk Schreyer-ren og minimalistisk, men allikevel med overraskende overflatebehandling og med uventede knekker og bøyer i linjene slik at den blir spennende å se på. Jeg kan ikke bli enig med meg selv om den er bra eller ikke, og det er et godt tegn. Biler jeg liker med en gang, har en kjedelig tendens til å bli triste allerede neste torsdag.

Fremtid

Fronten, grillen og de karakteristiske lykte-samlingene kan godt bli fronten til fremtidige Kiaer, og tendensen til nydelige aluminiumsdetaljer i interiøret bør kunne bli det samme. Jeg tror dette er den mest vellykkede konseptbilen fra noen koreaner, så langt.

Men bare for at BilNorges brukere som vanlig skal vite at de er bedre informert enn resten av verdens bilinteresserte, her skal du få noen navn som i hvert fall ikke Peter Schreyer slipper ut, uten tortur (han vil jo ikke at talentene hans skal snappes opp av konkurrenter).

Eksteriøret er tegnet av Fabien Corradin, mens det har vært to yngre herrer som har samarbeidet om interiøret: Etienne Salomé og Raphaël le Masson. Dessuten er bilen bygget, praktfullt håndverk, av ModArte i Torino, som dere også har møtt før.

Utstillingens to designtopper, sa jeg. Jeg håper allikevel jeg finner enda flere i morgen.

Store bilder av Kee

*For de nysgjerrige: Peyote er en plante mange av deres foreldre lavet en meget munter te av i 60-årene, men en plante som dessverre begynner å bli særdeles sjelden. Hvilket ikke er noe problem for de hallicinusjonsglade, de finner alltid noe annet.

Men for Huichol-indianerne, som forresten var Gateavisas kilde på mange gode oppskrifter, kan problemet bli så stort at kulturen deres forsvinner. De bruker nemlig Peyote når de en gang i året skal snakke med gudene sine. Reiser ikke backpackerne til Cerro del Quemado lenger?

Dette var del 17 av serien ”kunnskaper du aldri visste du ikke trengte.