Muligheter i bilbransjen

Fiskvik har fulgt utviklingen på nært hold de siste tiårene, og ser at endringene i tiden som kommer vil bli til dels dramatisk mye mer omfattende enn hva vi hittil har sett.

- Bilbransjen må være beredt til å møte denne utviklingen, og ett viktig ledd i disse forberedelsene er å rekruttere dyktige – og mange nok – fagfolk. Dette krever at vi også må bli flinkere til å informere dyktig ungdom om hvor mye bransjen faktisk har å by på av muligheter for både faglig og personlig utvikling, spennende og fremtidsrettede arbeidsoppgaver, konkurransedyktige betingelser og trygge arbeidsplasser, sier Fiskvik.

- Det er faktisk slik at bilen i uoverskuelig fremtid vil fortsette å være vårt viktigste kommunikasjonsmiddel, den vil bare etter hvert få andre fremdriftsmidler enn fossilt drivstoff. Utfordringene knyttet til både drivhusgasser samt lokal og global forurensning vil suksessivt bli løst, og det vil derfor kortsiktig kun være mindre behov for justeringer/endringer i bilbruksmønsteret.

Morgendagens biler vil også måtte vedlikeholdes av teknisk personell med kompetanse tilpasset nye teknologiske løsninger som vi i dag bare ser konturene av, men som er preget av en rivende og spennende utvikling. For ungdom med interesse for data, gjerne også for bilen som produkt, åpner det seg derfor en ny verden av muligheter fremover. Denne utviklingen har allerede vært i gang et par tiår gjennom den raskt økende utbredelsen av elektronikk i bilene. Avansert mikroelektronikk utgjør nå et stadig større innslag i alle slags bilmodeller – og utviklingen bare fortsetter.

De første fjerndiagnosesystemene er allerede i drift. Det betyr at bilen selv kan melde inn forskjellige feiltyper til mekanikerens dataskjerm, der feilen i mange tilfeller kan utbedres med noen tastetrykk. Slike systemer vil vi se stadig mer til i årene fremover, sier John Fiskvik, som synes bilfag bør være et svært aktuelt alternativ for datainteressert ungdom:

- Det er ingen overdrivelse å si at morgendagens mekaniker langt på vei også må være datatekniker. Bruken av stadig mer avansert diagnoseutstyr stiller krav til en annen type kunnskaper enn det som tradisjonelt har vært forventet av en bilmekaniker, selv om han/hun naturligvis fremdeles også må beherske mer manuelt verktøy.

Denne utviklingen stiller krav også til skoleverk og bedrifter. Utdanningssystemet må tilpasse seg de nye kravene, og klare å tiltrekke seg ungdom med et bredt interessespekter, mens bedriftene må utvikle en lederfilosofi som gjør at ungdommen både utfordres og skjønner at den ønskes velkommen som ressurs. I tillegg vil det være særdeles viktig å ha en organisasjonskultur som skaper tilhørighet, lagfølelse og trygghet – en utfordring store deler av norsk bilbransje allerede har tatt, slutter John Fiskvik.