Toyota blir mindre

Mangfold

For når man ser ut over den enorme Toyota-standen, med Lexus som nærmeste nabo, er det for det første åpenbart at her finnes det meste av det markedet burde trenge. 

Og ikke bare det – det er presentert så inviterende og appetittlig at standen blir en magnet. Lys og åpen, med innslag av rødt for å gi litt varme og med biler som slett ikke står på noen tysk-inspirerte geledd. Men allikevel full disiplin på en eller annen måte.

Tre ting som begeistret meg. For det første, selvfølgelig, IQ. Den nye mikrobilen, en 3+1 seter på godt under 3 meter, som ser ut som ikke noe annet i gata.

Synd at ikke VW viste sin (l)UP(o) i Genève, slik at vi kunne sammenliknet direkte. For eksempel sjekket ut hvem som sparte mest på motorplasseringen sin. Toyotas frontmotor med tanken godt under gulvet, VW med motoren langt nede og langt bak.

Hvorfor VW ikke hadde sin UP-familie der er en gåte, men ikke siden Bologna i desember har vi sett dem fremført i frihet.

Smartere

Toyota derimot, som introduserte sitt IQ-konsept samtidig med at VW viste sitt i Frankfurt i fjor, overrasket med å fortelle at denne dristige bilen er meget nærmere produksjon enn hva vi hadde trodd. Allerede til høsten skal den ut på de første markedene i Europa. Til Norge et halvt år etter.

I motsetning til Smart, som ikke helt kan bestemme seg for hva den er, er dette en virkelig bil og er stolt av det. 

Men det er en virkelig smart bil, med bl.a. et asymmetrisk dashbord som sparer plass, med et helt nytt varme/ac-anlegg som sparer masse plass, med en glupt differensial som faktisk gir 10 cm bedre benplass foran enn i en Yaris og med spesielt utviklede magre seter som allikevel skal være komfortable nok.

Interiøret er svært fleksibelt, med spesielle sleidefunksjoner for setene. Og resultatet av weekend-handlingen på super’n får du meget god plass til, samtidig som det er enkelt å få både på plass og ut igjen.

CO2-brikker

Toyota snakker ikke høyt om drivlinje-alternativene ennå, men de sier klart fra at denne bilen er helt nødvendig for at de skal nå det flåteforbruket som japanske fabrikker har forpliktet seg til: et forbruk tilsvarende 140 g CO2 pr. km. innen 2009.

En annen flunkende ny produksjonsmodell, Urban Cruiser, bruker også det samme argumentet. Under fire meter kompakt SUV, med et utseende som kan minne litt om den opprinnelige Land Cruiser.

Men selv om den heter Urban i navnet sitt, er nok IQ mye mer en ren bybil enn denne. For dette er en seriøs familiebil i et segment som fremdeles er i solid økning.

Heller ikke her er annet enn mål tilgjengelige. Hester og kubbikk og drivstoff og sånt må vi vente på.  Men med introduksjon i løpet av første halvår 2009 behøver vi nok ikke vente lenger enn Paris i oktober før vi får full beskjed.

De viste også en plugg-inn løsning for Prius. Ikke spesielt sensasjonelt, en liten flåte går allerede i feltprøve for det franske energiselskapet EDF.

Renere

Men det gjør ikke 1/X som hadde Europa-premiere i Genève.

Det må nesten være flaut å være Prius, for her en bil som har samme innvendige mål som Prius, men som med 420 kg veier en tredel og som samtidig, men 0,27 l/mil er dobbelt så brennstoff-effektiv som Prius.

Full elektrisk og boost med en effektiv konstant-fart 500 kubikker som går på omtrent hva som helst, er i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Det er det lettvektskonstruksjonen som er, en utvikling som sårt trengs etter 30 år med stadig tyngre biler.

Egentlig skal det bli mer spennende å se hvordan Toyota forfølger lettvekt-tankegangen sin, enn hvordan de løser fremdrift-oppgavene. For der finnes det allerede så mange fasiter.