Nano i virkeligheten
Tata har vært blant de virkelig trofaste utstillerne i Genève. I år fikk de for første gang virkelig oppmerksomhet, takket være ”verdens billigste bil”. Trekkplaster Da Ratan Tata, utdannet arkitekt og overhode for et av Indias aller største industrikonsern (98 operative bedrifter i syv forskjellige sektorer, en omsetning i siste regnskapsår på 29 milliarder US Dollars og en børsverdi på 70 milliarder) presenterte sin nyeste bil, var det for første gang i Genèves historie trengsel på Tata-standen. De har hatt mange debuter tidligere, greie små- og mellomklassebiler, som regel ganske lekre, designet av IdeA i Torino. Og de har hatt morsomme konseptbiler, og de har hatt flere presanger enn de fleste andre utstillerne. Men ikke før nå har det vært virkelig vanskelig å se talerstolen. Alle hadde selvfølgelig lest og hørt om Nano, verdens billigste bil, som hadde debutert i januar. Nå skulle vi endelig få se på den og ta på den. Det ble såpass spennende at man helt glemte å spørre Ratan Tata om hvordan det gikk med overtakelsen av Jaguar og Land Rover. (Det er bare noen jurister som må flytte noen komma og punktumer nå, sa de hos Ford. - Vi må skaffe oss frisk kapital på rundt en milliard dollars for å finansiere den innsatsen, sa de noen dager senere hos Tata.) Faktisk hadde mange ventet at avtalen mellom Ford og Tata skulle underskrives på utstillingen, men det trekker ut. Les vår tidligere omtale av Nano her
Nøkternt - smart Men tilbake til Nano. For mange kunne den se ut som en vits. For billigutgaven, den finnes også i en indisk de luxe-utgave, skal Tata ha en sum tilsvarende 1.750 Euro. Hjulene er knøttsmå, eksosrøret har diameter som på en moped. Interiøret er nøkternt, for å si det nøkternt. Men det hele ser ut som det nytter. Og i følge Tatas ingeniører skal det ikke være store problemer å få oppgradert denne bilen til europeiske spesifikasjoner. Når man gikk gjennom bilen med lupe, var det mange smarte finesser som dukket opp. Det helstøpte dashbordet. De genialt plass-sparende setene fra Johns Controls. Spesifikasjonene på Bosch-elektronikken til motorstyringsystemene. I det hele tatt er det åpenbart at Tata ikke kunne bygget denne bilen uten høyteknologi-hjelp fra europeiske underleverandører. Og siden masse av kompetansen åpenbart ligger i Den Gamle Verden, er det i grunnen enda mer underlig at ingen her hjemme, representanter for en industri som har store problemer, kunne ha kommet på en slik idé. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |