En bil for den store reisen
NETTKJØRT: Chrysler Grand Voyager er tilbake i en mer moderne tapning – men er det bare utenpå? Lang tradisjon Første generasjon Voyager kom på markedet i 1983 – den var neppe den første flerbruksbilen – men den har vært viktig for å løfte denne klassen, både i USA og Europa. De fremste egenskapene har vært rikelig med plass, praktiske løsninger og godt komfortnivå på lengre turer. Dessverre har ikke kvaliteten vært den aller beste på den østerrikskbygde amerikaneren og mange har slitt, særlig med gearkasseproblemer. Gjennom den tiden Daimler og Chrysler var gift fikk imidlertid kvaliteten et løft, og dagens Grand Voyager kan skilte med en helt ny sekstrinns gearkasse. Stor og praktisk Med sine drøye fem meter og fjorten centimeter er Grand Voyager blitt enda lenger enn forgjengeren. Den nye designen har riktignok gjort at den har blitt litt smalere og lavere, men 195,4 cm i bredden og 175 cm høyde gir fortsatt en diger bil når du skal sno deg rundt i parkeringshusene. Til gjengjeld gir den firkantede formen meget god plass innvendig, både til last og passasjerer. Dessuten gjør seteoppsettet i bilen at den er meget funksjonell for gjennomsnittsfamilien. Dette systemet kaller Chrysler Stow 'n Go. Det gjør at setene er organisert med to foran, to i midten og tre bak. Det gjør at den skiller seg fra de fleste andre biler med syv seter som vanligvis har tre seter i den midterste seteraden. Det gjør at det er god sittekomfort for passasjerene i midten, samt at tilgangen til baksetene blir mye enklere. Smarte seter Vår testbil hadde elektrisk styring av alle disse setene – og vi lot oss imponere over hvordan man enkelt kunne kjøre de fem bakerste setene helt flatt ned i gulvet. Det gjør at man har plass til mengder av bagasje – og ikke minst en stor mengde konfigurasjonsmuligheter. Setene i den midterste rekken kan justeres i lengderetningen – og kan også legges ned i hvileposisjon. Bilen er utstyrt med en stor mengde komfortdetaljer – og den som ikke finner plass til alle flasker og kopper som er med på tur, har et seriøst drikkeproblem. Ikke alt er riktignok like praktisk. At man trenger nøkkel for å åpne lokket for drivstoffpåfylling, er rart nok – det at denne nøkkelen er festet inne i fjernkontrollen til sentrallåsen, er enda rarere. Vi tilbrakte derfor litt tid på bensinstasjonen første gang vi skulle tanke. Dessuten er en del brytere plassert litt merkelig – men det er ganske sikkert først og fremst et forbigående problem. Man blir vant til det meste etter en stund… Dyr men sterk I Norge er det dieselmotor som gjelder i Grand Voyager. Det er en firesylindret turbodiesel på 2,8 liter som vi også fant i forrige generasjon. Effekten har imidlertid steget fra med 13 hester til 163. Det store volumet tatt i betraktning er ikke 163 hester all verden. Men til tross for at ikke heller dreiemoment på 360 newtonmeter er voldsomt gir den fint skyv – og står godt til bilen. Grand Voyager er langt fra noen racerbil, men så er det da heller ikke en bil som innbyr til sportslig kjøring på noen måte. Sånn sett er 0-100 på 12,8 sekunder helt greit – og det langt viktigere draget fra 50 til 100 er helt greit. Dessverre bærer motoren litt preg av å være noen år gammel – og støyer og vibrerer litt mer enn vi skulle ønske oss. Alderen må nok også ta litt av skylden for CO2-utslippet på 247 g/km – i tillegg til at dette er en tung bil. 2179 kilo gjør sammen med det tidligere nevnte utslippet til at bilen rammes hardt av det norske avgiftssystemet – og dermed ryker prisen opp i 650.000. Ny gearkasse Gearkassen vi har vært vant til å finne i Voyager har vært en firetrinns automat. Nå i femte generasjon av i bilen har man byttet den ut med en mer moderne sekstrinnskasse. Kassen gearer lett og nesten umerkelig, men noen ganger får man nesten følelsen av å kjøre en trinnløs kasse – årsaken er nemlig at den gearer med svært korte intervaller opp til rundt 70 kilometer i timen. Dette er en bil som er satt opp for komfort – og gearkassen står svært godt til dette. Komfort Som tidligere nevnt – Grand Voyager er en bil der komfort og praktiske løsninger er satt i sentrum. Ute på veien oppfører bilen seg omtrent som den ser ut. I praksis vil det si at bilen krenger når du svinger, og understyrer om du skulle finne på å gå for raskt inn i svingen. Til gjengjeld er bilen svært komfortabelt på litt rufsete norske veier og man har funnet et greit oppsett. Dette er en bil du reiser med minst like mye som du virkelig kjører. Bilen oppfører seg forutsigbart og gir god beskjed om at du nærmer deg grensen. Voyager har heldigvis fått ESP som standardutstyr – og denne tar over ganske bestemt om du beveger deg over den omtalte grensen. Vi skulle fortsatt ønsket oss enda bedre støydemping – og enkelte knirkelyder vil ganske sikkert irritere dem med følsomme ører. Alt i alt er Grand Voyager en praktisk og komfortabel bil – særlig om du har sans for det amerikanske og har 650.000 å bruke på en romslig flerbruksbil.
Fakta Chrysler Grand Voyager 2.8 CRD Limited PRIS: kr. 751.200 MOTOR: 4-sylindret turbodiesel. 2768 ccm. 163 hk v/3800 o/min. 360 Nm v/1600 o/min MÅL OG VEKT: LxBxH: 514 x 195 x 175 cm Akselavstand: 308 cm Egenvekt m/fører: 2.179 kg Maks. tilhengervekt: 1.600 kg Dekk: 225/65R17 YTELSER: Aks. 0 - 100 km/t: 12,6 sek Toppfart: 185 km/t Forbruk blandet kjøring: 0,93 l/mil CO2-utslipp: 247 g/km Artikkel fra www.firmabil.no URL: |