Toyota forsker
Toyota utvider sitt europeiske forskningssenter. Det er egentlig ganske utrolig. Verdens bilbransje driver forskning- og utvikling for 85 milliarder Euro i året. - Hadde vi vært en nasjon hadde vi vært verdens 6. største økonomiske makt, sier dr. Akihiko Saito – en av Toyotas tekniker-topper som også er årets president for Fisita. Fisita er en global sammenslutning av de ingeniørforeningene som organiserer bilingeniører og deres store kongress åpner i München i dag. I sin åpningstale vil han fortelle om hvordan Fisitas medlemmer har bidratt til å redusere bilenes skadelige utslipp med 85 prosent siden 1990 og hvordan dødstallene i trafikken er redusert med 30 prosent de siste 25 år, på tross av en massiv økning av kjørte kilometer. Han ville også kunne fortalt om hvordan Toyota satser på økt forskning ved sitt hovedanlegg i Belgia, men det gjør han ikke, for Fisita er ikke et forum for å skryte av egen innsats. Så da får vi fortelle litt fra det store anlegget rett utenfor Brüssel, der det nå skal investeres 80 millioner Euro i å bygge ut et stort laboratorium som allerede gjør en god jobb for verdens største bilprodusent. Men når vi går nærmere inn på det hele, begynner det faktisk å bli litt stusselig. Det er vel å bra at man har en rekke maskiner som tester livslengden på dører og gearspaker ved å slå dem igjen og åpne dem opp, eller å dra den frem og tilbake. Men dette er vel egentlig ikke mer enn å vise at man ikke stoler på underleverandørene og gjerne vil klare det meste selv. Og når vi blir vist et laboratorium der lakken testes, for eksempel med hensyn til motstand mot steinsprut, skulle man tro at dette også var noe som kunne overlates til lakkprodusentene. Noen av disse 80 millionene skal gå til å bygge en testbane rett utenfor anlegget. Og det høres jo utrolig ut – en hemmelig testbane midt i et av de største pressområdene i Europa, der behovet for kontorbygg er ganske voksent. Og så viser det seg at vi snakker om 1,3 kilometer total lengde, der det skal bli noen forskjellige overflatetyper slik at man kan teste rullestøy og komfort. Men i hvilken hastighet? Akkurat det var det vanskelig å få noe svar på. Det var i det hele tatt vanskelig å få tak i hva man egentlig arbeider med der, og hvilke oppgaver de 250 nye som skal ansettes etter ekspansjonen skal få. Tilpassing til Europeiske forhold er et av svarene. Det er spennende nok, men i det bør det vel ligge litt mer enn å tilpasse rattkranser og girkuler til europeiske hender, som – fikk vi vite – er 8 mm lenger enn japanske og som har en tommel som også er 8 mm lenger! Europa skal også ha ansvaret for utvikling av moderne dieselmotorer – og det er selvfølgelig en kjempejobb, der vi vel har en følelse av at de andre Forsknings&Utviklings-sentrene vil ha en finger med i spillet. Og så er man med i en arbeidsgruppe som jobber med hydrogen-sikkerhet. Det er sikkert mye mer enn dette, men – for å komme tilbake til Fisita. Det er påfallende at en rekke av de mer spennende foredragene der vil komme fra Toyotas ingeniører fra forskningsavdelingene i for eksempel Japan og Korea, men ingen fra Europa. - Vi er ikke her for å produsere rapporter til Fisita, svarte Kazuhiko Miyadera, da vi spurte ham. Han er visepresident og sjef for Research & Development-gruppen i Toyota Motor Europe, så han vet det vel. Litt synd egentlig. Hvis jeg var så flink at jeg kunne velge ville jeg da heller jobbet med litt cutting edge forskning hos en storprodusent enn med å tilpasse produktene hos en enda større produsent. På den annen side – Toyota har klart seg svært godt uten råd fra meg. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |