Og så ble VW en datter

Det er temmelig nøyaktig et halvt år siden Ferdinand Piëch, Porsche-arving og de facto bestyrer av Porsches virksomhet, vandret rundt på en stor mottakelse under Genève-utstillingen med et snev av Napoleon rundt seg. 

Han hadde tilbakelagt noen smarte runder med oppkjøp av VW-aksjer, han hadde styrket forholdet til MAN, og nå hadde han kommet hjem fra Sverige der han i realiteten hadde overtatt Scania.

Selvfølgelig var det et og annet rekk av Keiser her.

I dag er bildet noe annet. Fetter Wolfgang Porsche, som heller ikke er noen dumming, men som dessuten er en gentleman, har overtatt noen viktige posisjoner i det fremdeles familiestyrte Porscheselskapet.

Problemet med det er at andre Porsche-familiemedlemmer ikke er like overbevist som Ferdinand Piëch om at det viktige er å eie VW, så resten betyr ikke så mye. 

Utfordringer
Både Wolfgang Porsche og Porsches daglige leder, Wendelin Wiedeking, mener at VW kan trenge å reorganiseres litt. I realiteten har jo Wolfsburg vært statseid, inntil det nå er i ferd med å bli familie-eid.

Det betyr blant annet meget sterke arbeidstaker-interesser og en produksjon som ikke akkurat er Europas mest rasjonelle, for å si det mildt. 

Piëch er imidlertid fagforeningenes mann, han er ingeniøren som gjerne setter i gang en ubegripelig produksjon av det gamle Bugatti-navnet, samtidig som han lar seg lure opp i stry av folk som selger ham gamle Bugattier – som ikke er så gamle allikevel.

Han er mannen som kjøper Rolls, for så å oppdage at det vare bare Bentley han fikk med seg, gitt. Resten tilhørte faktisk BMW.

Det er med andre ord ikke alle som nærer en nesegrus beundring for ham.

Familiestrid
Dersom det ikke hadde vært så alvorlig, ville forrige ukes lille familiestrid bare vært pikant, men nå er motsetningene ute i det offentlige rom. Det viste seg nemlig at ved et styremøte i forrige uke, der det skulle stemmes over et forslag om Porsches rett til å jobbe tett med Audi, var Ferdinand Piëch fraværende. Dermed kunne fagforeningene vinne avstemningen siden de var flere enn eierne.

Nå var selve avgjørelsen, og forslaget, uten særlig strategisk viktighet. Men ikke bare tapte familien det de regnet med var en sikker sak, de ble latterliggjort - og det var verre.

Både Wolfgang Porsche og Wendelin Wiedeking var forholdsvis udiplomatiske da de beskrev situasjonen, og Porsches ordbruk var slik at alt tyder på at familien nå vil ha urokråken fjernet. 

Maktkamp
Piëch sitter nemlig som formann i styret hos VW og har dermed en dobbelstemme som kan gjøre det vanskelig for familien å stake opp en effektiv kurs for virksomheten fremover.

Men på den annen side er det begrensede muligheter for å fjerne Piëch så lenge han har fagforeningene med seg. Det fortelles at det skal holdes meget interne klan-samlinger for Porsche-familien i ukene som kommer. Det er mulig dette problemet kan ordnes internt, men det er også mulig man må til topps i EU-systemet for å ordne dette.

Lex VW
Det er nemlig en spesiell lov, Lex VW kalles den, som regulerer mulighetene aksjonærene har til å styre den bedriften de eier. En underlig etterlevning fra årene rett etter krigen. Foreløpig har myndighetene i Tyskland og EU vegret seg mot å endre den. For mye bråk i tiden fremover, og de har vel ikke noe valg.

Men frem til da kan de av oss som elsker antydninger til små familiefighter og store personligheter med muntre traumer, glede seg til nye episoder i denne såpen. Problemet er bare at de vil gå ut over både arbeidstakere og småaksjonærer. Og da er det plutselig ikke så morsomt allikevel.