Grønn kaktus og nye farger

Vekker minner
Cactus var ikke bare ment som en oppsiktsvekkende designstudie, da Citroën presenterte den i Frankfurt i fjor. Den var også stappfull av spennende konstruksjonsdetaljer som på mange måter fikk tankene inn på den 60 år gamle 2CV.

EN SMAK AV 2CV SKREV VI DA

Der 2 CV for eksempel hadde seter som lett kunne tas ut, og der polstringen var erstattet av brede gummibånd – mer komfortabelt ble det vel ikke før DS kom ti år senere – har Cactus dører som er satt sammen av to deler, og ikke 20 som er vanlig på en moderne bil.

Det virker som om Citroën igjen fant frem det gamle mottoet om å gjøre det så enkelt (og dermed lett og billig) som mulig.

Som vi tidligere har fortalt sto det en fornyet Cactus i Paris, denne gangen var den hel-elektrisk.

I Frankfurt, og på da capo-forestillingen i Genève, var den utstyrt med en diesel-hybrid løsning. Men den var ikke bare utstyrt med ny fremdrift og noen elegante små karosserivariasjoner, den ble også utstyrt med en fremtid.

Nøkternt
”Dette er vårt svar på hva flere og flere europeiske kunder spør etter,” sa Gilles Michel, Citroën-sjefen, ”nemlig en bil som er det man trenger.

En bil som ikke inneholder annet enn det nødvendige – og det vil si halvparten så mange deler som i en vanlig modell. En bil som ikke går fortere enn 130 km/t. Og den skal være på plass om tre til fire år”.

Dette kom rett etter at C3 Picasso ble lansert, og samtidig som de viste to meget iøynefallende konseptbiler, og samtidig som de ved et lite kupp overtok design-kommandoen hos søsterbedriften, den med en løve på panseret.

Og apropos panser, midt oppe i sin nye selvsikkerhet (i fjor økte Citroën salget med 4 prosent, mens Peugeot sto stille), er Citroën i ferd med å skifte identitet.

I hvert fall skal den klassiske logoen, Double Chevron, den som minner om hvor fabrikkens røtter egentlig finnes, byttes ut. Og de corporate fargene, rødt og hvitt, skal byttes ut.

Uviss fremtid
Men foreløpig er ikke noe offentliggjort om hvilken retning verken logoer eller Corporate Identity, uttrykt ved farger, skal ta.

Men det vi la merke til i Paris, var en double chevron som var blitt mye slappere, den så ut som den hang på veggen og smeltet i solen, eller som om motorvarmen fikk den til å flyte ut.

Og logoen oppe på panseret så ut som et russisk fagforenings-merke, av den typen vi fikk delt ut etter å ha besøkt en heltemodig sovjetisk fabrikk og som man ventet vi hadde festet på jakken når vodka-skålingen for fred og fellesskap startet.

Når det gjaldt farger, pekte imidlertid signalene i en ryddig retning. Antrasittgrå, som den store veggen på standen var, hvitt og en rødfarge som helte i retning av grønt. Akkurat slik de mange vertinnene der var kledd.

Det er mulig vi tar fullstendig feil, derfor vil vi ikke vise hvem det var som hjalp oss å demonstrere hvem det var som hjalp oss å ta fullstendig feil, men vi fikk en av de unge til å snu kjedet slik at det hang nedover ryggen, og dermed fikk vi alle tre fargene på den gang.

Viktig er det ikke, men det er jo morsomt å ikke ha tatt alt for feil.