Opel-lageret

Paralleller

Parallellen med Peugeot er ganske spennende. Begge steder var det brødre og onkler og koner og rest-familie som sto bak det hele i starten. Begge begynte transportvirksomheten sin med sykler etter å ha vært borte i symaskiner og andre mekaniske innretninger. Og begge merkene dominerte sine fødesteder, og har fortsatt å dominere dem til denne dag.

Opel er Rüsselsheim. En liten by midt mellom Wiesbaden og Frankfurt. Så midt mellom at jeg har ennå ikke møtt noen ansatt i administrasjonen hos Opel som bor i den byen.

Men gamle Adam Opel står fremdeles i bronse og dobbel størrelse på sin sokkel utenfor inngangen til den gamle delen av fabrikken. Litt lenger ned i gata er den kafeen og det store utstillingsarealet der du også finner den disken hvor du kan melde deg på fabrikkbesøk.

Vellagret

For det må nemlig til for at du skal kunne bli låst inn i et enormt lagerskur som for tiden rommer Opels enorme samling av deres egne biler.

Nå går fabrikkbesøket ganske greit, det er lagt opp til en fire-fem sight-seeing plattformer her og der, og kanskje du til og med blir transportert rundt i en veteranbuss bygget på et gammelt Blitz-chassis.

Men til sist går porten opp for det du er kommet for å se. Det er ikke gjort noe forsøk på å gjøre utstilling og museum og pedagogikk av dette. Bare her og der står det noen plakater som beskriver gjenstandene, og noen steder er det sågar hengt opp plakater som har sammenheng med bilen i nærheten.

Men glem det, du skjønner fort at her er du kommet inn i mye mer bilhistorie enn du ante fantes bak ”8 Vannrett: tysk bilmerke, fire bokstaver”.

Opphavet

Nesten det første du treffer er, logisk nok, Opel nr. 1. Den stammer fra 1899 og er et resultat av at Opel-familien tok kontakt med en briljant konstruktør, Friedrich Lutzmann, som i dag nevnes i samme åndedrett som Daimler, Benz og Maybach.

Dette er en original bil, nydelig restaurert – som det aller meste på dette gulvet. Bare den berømte rakettbilen, RAK II, er en rekonstruksjon der den står.

Egentlig er det jo slett ingen Opel, men et vanvittig prosjekt startet av en skikkelig rakett-type, Max Vallier.

Opel sponset det hele, Fritz von Opel kjørte den faktisk på Avus utenfor Berlin (KLIKK HER FOR Å SE VIDEO). Bilen er interessant fordi den er et av de første eksemplene på bruk av aerofoiler på et kjøretøy som skal holde seg på jorden.

Sportslig

Det er mye mer sport her. En bil bygget for det franske Grand Prix 1913, og den fabelaktige 12,3-literen bygget for de nye 1914-reglene. Med fire ganger to ganger to ventilfjærer tittende opp over motorpanseret gir den et mektig inntrykk.

Men de bygde biler til mange andre løp også, Klausen-Rennen i Sveits for eksempel, de bygde chassiser som de stilte til disposisjon for de beste tyske karosserikunstnerne (i Norge har vi fremdeles en nydelig førkrigs Gläser-Opel forresten), og de bygde motorsykler.

Her ser vi alt fra en ensylindret 198 ccm racer, til den nydelige 500-kubikks Super Sport fra slutten av 20-årene. Her hadde Opel kjøpt Elite-Diamant fabrikken som nærmet seg konk og koblet deres motorer samme med en ramme gjort av geniale Ernst Neumann-Neander.

Og selvfølgelig møter vi 20-årenes ”folkevogn”, populært kalt Laubfrosch som var en ren kopi av Citroëns 5 CV.

Mangfold

Vi får en full gjennomgang av 30-årene, opp til den Kadetten som senere også ble Moskvitch. Den nye Kapitänen fra tidlig femti-tall har samme dørløsning som den kommende Meriva, med bakdørene hengslet bak, og så, via Olympia, nærmer vi oss panorama-rute perioden.

Både Rekord og de store modellene fikk frontruter som var hentet direkte fra deres amerikanske storebrødre.

Men noe de også arvet fra USA, var sansen for drømmebiler. Jeg husker kanskje ikke alt, men jeg tror nok at Opel var Tysklands første som viste drømmebiler, eller konsepter som vi kaller dem nå.

Det begynte med en GT Coupé som med tiden vokste og ble en skikkelig produksjonsmodell, og fortsatte med en halvåpen Aero GT som dessverre aldri ble noe av.

Vi møter dem alle her, sammen med alle konkurransebilene som har vært utviklet gjennom de siste 30 årene. Vi trenger kanskje å bli minnet på hvordan RallyKadetten herjet både på rallycross og i rallyløypene fra sent seksti-tall.  Etter det har Opel alltid vært aktive et eller annet sted hvor det har gått fort.

Mer på lager

Alt dette rusler du gjennom i dette lokalet, og du passerer et verksted der de holder alle disse bilene i live, og restaurerer nye. Og så får vi vite at det finnes et tilsvarende lokale med minst like mange biler en etasje under, men dit er det foreløpig ingen adgang. Dessuten er det ganske mange biler i etasjen over!

Men heldigvis skal det hele samles nå og gis litt bedre vilkår.

En blanding av Rüsselsheim by, Opel-fabrikken og en privat samler som har kjøpt noen av de gamle, bevaringsverdige fabrikkbygningene, går nå sammen for å lage et virkelig Opel-museum.

I 2011 regner man med at det hele er på plass.

Imens kan du, dersom reiser litt lenger øst, besøke den store Opel-forhandleren i Berlin, tre skritt ned en sidegate fra Kudamm. Den fungerer som en slags filial av Opel-samlingen og har alltid interessante gamlinger nydelig utstilt.