[]
[] [firmabil.no] []

Festdag på lekeplassen





70 mil på landeveien og en dag på Vålerbanen med John Haugland måtte til for å avgjøre hva som er den beste GTI-bilen akkurat nå.

Vi skal ikke legge skjul på det. Når vi bærer hauger av testutstyr ned i garasjen for å legge ut på biltest stiger stemningen med noen hakk. Når et fargerikt fellesskap av GTI-biler åpenbarer seg mellom trauste stasjonsvogner og en og annen SUV kan man fastslå at man har gått av på riktig stasjon.

Da Golf etablerte GTI-klassen for 30 år siden hadde den 110 eller 112 hestekrefter og veide 890 kilo.

I dag har vekten steget til 1450 kilo. Til gjengjeld har effekten på vårt jubileumseksemplar steget til 230 hester. Bilene i testen fordeler seg fra 200 hestekrefter i Honda Civic via 225 i Ford Focus, 230 i Volkswagen Golf og toppes av 240 i Opel Astra. Bare Civic truer frem hestekreftene uten pustehjelp fra en turbo, mens Focusen har hjelp av en ekstra sylinder – og har altså fem.

Med priser i området rundt en halv million snakker vi om folkesportsbiler for den som har mulighet og lyst til å prioritere. Alle med tilstrekkelig trykk både på og utenfor banen.

Trives best i svingete landskap

På vei nordover ut av Oslo begynner allerede noen av forskjellene på bilene å utkrystallisere seg. Mens man i Focusen kan bruke litt av tiden til å høre nyhetsoppdateringen får vår mann i Civicen en realitetsjekk på hvordan tannlegens amalgamfyllinger fungerer i kombinasjon med byggingen av den nye motorveien nord for Gardermoen.

Dessuten kan landeveiskjøring være så mye. Sene nattetimer ble brukt til å finne veier som var svingete og kunne gi disse bilene noen utfordringer utover ren transport. Derfor svinger den fargerike GTI-karavanen av ved Minnesund og smyger seg langs Vorma og opp mot Nord Odal.

Lange åpne svinger med 80-sone henter frem det beste i disse bilene. Kontakten mellom veiens underlag og håndflatene dine og den direkte responsen når du vrir på rattet - er sammen med akselrasjonsressursene det som gjør at folk er villig til å grave dypere i lommeboka for å skaffe seg en deltaker i ordleken; GTI, OPC, ST og TypeR.

Etter å ha passert Kongsvinger koser vi oss med en av Østlandets morsomste veistrekninger, riksvei 202 fra Lunderseter til Svullrya. På dette tidspunktet begynner rangordningen mellom bilene å falle på plass.

Den oransje Focusen kombinerer komfort og sportslighet på en knallbra måte. Lyden i turbofemmeren, som opprinnelig kommer fra Volvo, er akkurat hissig nok og dreiemomentet gjør den ekstremt lettkjørt.

Golfen følger tett bak. Styrefølelsen er ikke like god som i Focusen, det gir litt trekk. Den er utstyrt med DSG-girkasse som matcher motoren godt og gjør bilen til en god allrounder.

Astra er heller ikke noen dårlig kompis på veien – men du sitter igjen med en følelse at man har puttet litt mer hester i denne bilen enn den strengt tatt kan håndtere. Trykker du sportsknappen som stiver opp fjæring og skjerper styre- og gassrespons hjelper det, men selv om den gjerne vil, havner den litt etter Ford og Volkswagen.

Civic er entusiastbilen. Om tenner og tupé sitter aldri så godt, blir støybildet kombinert med nesten manglende fjæringskomfort fort for spesielt interesserte. Motoren krever at du utnytter turtallet. Maks effekt finner du på 7.800 omdreininger – og under 4000 skjer det svært lite. Det krever rett og slett en porsjon entusiasme og vilje til å overse at det blir slitsomt i lengden.

Innendørs

Hondaen er helt klart bilen som utmerker seg mest på designsiden. Civic TypeR ser ut som et kjøretøy som Luke Skywalker kjører til og sine pod-race i Star Wars. Designet er også gjennomført innvendig. Alt fra instrumentering til seter og sittestilling indikerer tydelig at vi snakker om sport. Dette er en bil du i større grad enn de andre kler på deg. Turtelleren sitter der den skal være, midt i synet på deg, og hastigheten vises med digitale tall i et felt høyere opp. Den lave sittestillingen og det særegne designet gjør at den scorer høyt hos testerne.

Golfen henter sine poeng på god ergonomi og intuitive løsninger. De rutete setene og den klassiske golfballen på girstanga bidrar til å dra linjene bakover mot originalen. Racerfører Haugland applauderer sittestillingen, den blir lav nok og gjør at du får god kontakt mellom ryggsøylen og underlaget.

Focusen ligner på mange måter på Golfen når det kommer til det innvendige uttrykket. De tre ekstra instrumentene på toppen av dashbordet er kule, rattet er fett og godt, men man sitter for høyt noe som går ut over kontakten med underlaget.

Det kan virke som gnål – men også i Astraen sitter du for høyt. Sammenlignet med Civic er det som å kjøre SUV. Muligens praktisk i uoversiktlige kryss, men når det drar seg til på banen er det fryktelig feil.

Tar man en vurdering av komforten er det i all hovedsak Civicen som skiller seg ut. Dette er en måte å bygge bil på som du enten elsker eller hater. Setene er ganske harde og med svært god sidestøtte. Det gjør at du forstår at dette er utstyr skreddersydd til du skal ut på banen.

Det er lett å finne seg til rette i Astraen – men lydbildet er litt mer slitsomt – til tross for at støymålingene viser at ting er ganske likt målt i desibel.

I toppen er det nok en gang Focus og Golf det står mellom når vi snakker om komfort. Det er lite som skiller, men totalopplevelsen gir Focus en hårfin seier.

Salderingspostene

Det er neppe så mange som først og fremst vektlegger forbrukstall og plass når man skal kjøpe en bil i denne klassen, men helt uviktig er det selvsagt ikke.

Ser på innvendig plass i de fire bilene er det Golfen som scorer høyest. Focusen er ikke lagt bak – men litt mindre plass i baksetet trekker ned. Disse to er da også femdørs biler – noe som gjør dem mer spiselige også for små familier.

Civic og Astra er typisk tredørsbiler. For å gjøre dem stive har gjort innlastingen bak smal, og for Astra også ganske høy. Men med litt mekk svelger de greit unna helgebagasjen eller en barnevogn.

Dette er biler med et seriøst drikkeproblem. Forbrukstallene er høye sammenlignet med deres mer siviliserte søsken. Motorer med høy effekt kombinert med at de inviterer til et noe tyngre høyrebein bidrar godt.

Bare Hondaen sniker seg under literen i testforbruk, og da snakker vi kun om landeveiskjøringen. CO2-utslippet følger selvsagt med, så julekortet fra Miljøvernforbundet henger i en tynn tråd om du skulle falle for fristelsen til å velge en av disse.

Alle bilene er greit utstyrt, men ingen av dem overdådig. Til å være biler til rundt en halv million er det ingen av dem som scorer helt i toppen på utstyrsvurderingen.

Astra og Focus har navigasjon, begge to er enkle å bruke og greit integrert. Knapper og grensesnitt er hakket mer moderne på Forden som trekker det lengste strået i utstyrskampen.

Sannhetens øyeblikk
Erfaring er et stikkord når man skal teste biler. Riktignok brukes det mye tid på empiri – det måles og sammenlignes, men dette handler også om å gjøre analyser basert på erfaring.

Gir du John Haugland en bil – ender det ut i klare meninger og gode vurderinger.

På Norsk Trafikksenter – Vålerbanen har de det siste året bygget en ny banesløyfe som passet perfekt for vår test. Først for å bli kjent med bilene – så for å la dem sette en tid med John bak rattet.

Opel Astra OPC er med sin fartsstripe og aggressive utseende en dark horse i denne testen. Med den sterkeste motoren og noe gutteaktig rampete i uttrykket. Likevel faller den litt igjennom – ikke fordi den er spesielt dårlig på en spesiell ting, men fordi den taper litt på flere punkter også på banen.

Først og fremst sitter man for høyt. Bremser og balanse er hakket dårligere enn på de andre. Det er mye understyring, og dermed er det vanskelig å omsette de 240 hestene til fremdrift. Vi opplevde også at Astraen mistet motoreffekt når den ble varm etter noen harde runder. Den hentet seg imidlertid raskt inn igjen når den fikk kjølt seg ned.

Gassresponsen er ikke like rask som man skulle ønske seg. På den positive siden drar det opp at Astraen responderer positivt på venstrebrems inn i svingen. Astra er med 1.18,7 tredje raskest rundt banen, men må likevel se seg slått i banevurderingen av de andre.

Ford Focus ST ble holdt som en favoritt av flere, også Haugland. Det helle ble stryket avi erfaringene vi hadde med den på veien. På banen viser det seg imidlertid at den føles litt tung.

Den utmerker seg med gode bremser, noe også målingene våre bekrefter, men også Focus understyrer mye når den presses i svingene og man må gå av gass. Den liker overhodet ikke venstrebrems, da kuttes motorkraften øyeblikkelig. På den positive siden noterer vi at bakenden er svært stabil, noe som gjør at bilen føles trygg selv opp mot grensene.

Av de fire noterer den seg med 1.19,3 som den tregeste rundt banen, men den kryper forbi Astra på sin fine balanse og gode bremser.

Honda Civic TypeR skulle nå ta igjen alt den tapte i komfort ute på landeveien.  Det er en tøff oppgave. Civic er en bil som liker seg godt på Vålerbanen, og trolig på de fleste andre baner…

Motorkarakteristikken med dårlig moment og effekt langt nede i turtallsregisteret gjør at du må jobbe betydelig mer for å holde farten oppe. Styringen er svært eksakt, og når man skrur av stabilitetskontrollen kan den venstrebremses. Vi hadde tidvis regnbyger og man merker større forskjell på Civic på tørt og vått, mer enn på de andre.

Bremsene er gode selv om man må bruke mer kraft for å komme opp mot tilsvarende effekt som Focus. På en enkeltrunde var Civic den raskeste med 1.17,4 men når vi ser på gjennomsnittstiden over tre runder blir den slått av Golfen fordi vi opplevde bremsefading på den siste runden.

Volkswagen Golf GTI i jubileumsutgave har fått 30 hester mer.  Det sammen med dobbelclutch-kasse DSG gjør at den imponerer på banen. Det er den eneste av bilene som kan leveres med en slik girkasse, og det gir den faktisk en fordel – også rundt banen viser det seg.

1.17,5 imponerte først og fremst fordi det opplevdes som uanstrengt. Riktignok frustreres John av at motorelektronikken ikke vil ha noe av venstrebremsing. Da kuttes motoreffekten øyeblikkelig. Det er også en forsinkelse når du går av brems og på gass som kunne vært forbedret. Girkassen virker svært bra i sportsmodus, men i langsomme svinger har den en tendens til å velge et lavere gir enn du ønsker deg.

Vårt valg – Golf GTI

Dette er ikke biler som du kjøper av fornuftsgrunner. Alle disse fire bilene kjøpes av folk som prioriterer kjøreopplevelsen foran både status og praktiske løsninger.

Samtidig skal man ta med i betraktning at mange som kjøper slike biler er merkeentusiaster. Det er dermed ikke selvsagt at en som velger Golf GTI i det hele tatt vurderer Honda eller Opel – og omvendt.

Når poengene ble telt opp var det utrolig jevnt mellom Ford Focus ST og Volkswagen Golf GTI. Golfen henter ut litt ekstra poeng på banekjøringen, førermiljø, forbruk. Men forskjellen mellom disse to bilene er så liten at det kun blir et spørsmål om smak og behag hvem av dem du skal velge av disse to.

Rundetider - Beste tid:
Honda Civic Type R: 1.17,4
Golf GTI: 1.17,5
Opel Astra OPC: 1.18,7
Ford Focus ST: 1.19,3

Over tre runder:
Golf GTI: 3.53,7
Honda Civic Type R: 3.54,2
Opel Astra OPC: 3.56,8
Ford Focus ST: 3.58,7

 

 

 


Artikkel fra www.firmabil.no
URL: