Racing i Karibien

Et par hundre km sønnafor Florida kommer du til Bahamas. Den største byen heter Nassau, den er også hovedstaden i the Commonwealth of Bahamas. Dessuten er den av en eller annen grunn tvillingby med Detroit, men det har faktisk ikke noe med denne historien å gjøre.

I femti-årene reiste amerikanske dollarturister heller til Cuba og Havana, så da noen smartinger kom opp med ideen om å lage en Speed Week i Nassau – som en forlengelse av den amerikanske Sports Car Club of America-sesongen, fikk de blant annet sterk støtte av myndighetene.  Her var det åpenbart muligheter for inntekter de ikke før hadde hatt.

Det første løpet fant sted i desember 1954. Alle de 60 amerikanerne som hadde meldt seg på ble akseptert, bilene deres ble skipet ut fra Miami – det var en del av pakka fra Nassau, som også inneholdt opphold og en del andre goder.

Men en skikkelig bane var ikke blant godene det første året. Et mareritt av en gammel flyplass ble brukt, uten noen depoter og med verdens mest primitive tidtagerutstyr. Der fant du biler som gamle MG TF, Austin Healey, Crosley-motorer i hjemmebygde biler, Singer Teten – men også seriøse XK120M eller Ferrari 375. 

Med uøvde lokale førere (det var bestemt at det skulle være et antall ”locals” med), med typiske amerikanske klubb-kjører og med skikkelige internasjonale racernavn som Alfonso de Portago og Masten Gregory.

Dette er en bok som handler om de 13 løpene som ble arrangert før det hele bare smuldret bort.  En bok med 80 prosent biler – fotografier av den typen du sjelden ser andre steder (Porsche 356 Carrera nese-mot-nese med en Cooper Monaco der den ene var kjørt av Patsy Kenedy mens den andre var kjørt av Smokey Drolet – ikke akkurat hverdagsnavn i racinghistorien). 

Vi følger løpene der de prøvde seg med go carts, motorsykler, eller verdens underligste klasseinndelinger, for å få så fulle felt som mulig. Vi følger utviklingen av banen som ble stadig bedre. Og, ikke minst, følger vi utvikling av selskapslivet, som selvfølgelig var en av grunnene til at også europeiske førere kom i hopetall til Nassau Speed Week.

Et bilde av den engelske Guvernøren på øya, der han særdeles britisk deler ut premie til frk. Kenedy iført gallakjole minner meg forresten om at tittelen på den siste James Bond filmen, A Quantum of Solace er tatt fra Ian Flemings kjedeligste novelle, som filmen slett ikke er basert på.

Novellen handlet nettopp om en lang middagskonversasjon James Bond førte med Guvernøren under en lang og kjedelig middag i Nassau. Kanskje også Bond var der for Speed Week. Men bare som tilskuer i så fall. Kanskje han imidlertid hadde lånt Aston Martinen sin til Stirling Moss i 1959 da Moss vant, nettopp, Governor’s Trophy.

Boken er akkurat like herlig upretensiøs som løpet, og med snaue 100 sider har den omtrent det samme formatet og volumet som løpet også.  Og er en i en serie om udde sportsarrangementer som Brighton Speed Trials og Alpine Trial. Anbefales uten forbehold.

FAKTA:

Tittel: Motor Racing at Nassau

Forfatter: Terry O’Neil

Utgiver: Veloce Publishing Ltd. http://www.veloce.co.uk/

ISBN 978-1-84584-198-0

Innhold: 96 sider / 164 bilder

Pris: £12,99 + porto