Eventyrlig Citroën-samling
Det er nesten 8 år siden Citroën åpnet sitt eventyrlige lager av gamle biler. Nå har vi vært der en tur igjen. Fremdeles et lager. Fremdeles et eventyr. Conservatoire Citroën er det offisielle navnet på en enorm lagerhall som ligger inne på et av Citroëns fabrikkområder. Det er faktisk den fabrikken du har på høyre hånd når du kjører motorveien inn fra de Gaulle-flyplassen til Paris. Så nær en hovedstad som ikke har noe egentlig bilmuseum for tiden (både C.I.A. og la Defense har forsvunnet for lenge siden), skulle man tro at dette var enormt populært. Spesielt nå som Citroën er et merke i virkelig fremgang. Er det 5.000 besøkende her per år, er vel det max! For egentlig er ikke dette et museum, og det er absolutt ikke adgang uten en veldig stor grad av forhåndsavtaler. Og det er til og med sånn at du skal vite en del om Citroëns lange, krokete historie for å få noe ut av dette, med mindre du simpelthen bare nyter å spasere rundt blant kjente og ukjente, mainstream og komplett skrullete biler. Du finner nesten ikke en eneste plakat som forteller hva det er du står og ser på. Du finner biler fra absolutt alle epoker, fra de tidligste til de (nesten) nyeste, med en rekke innslag fra åpenbare blindveier. Trucken som ble utviklet for USA, for eksempel. Modeller Spesielt morsomt er en enorm vegg med gamle styling-modeller i skala ca. 4:1. Noen er fantastiske, noen er ekstremt interessante og noen er bare sånn at du skulle hatt minst 10.000 kroner for å se de sokkene som designeren åpenbart har røyka. Grusomme, med andre ord. Men like fullt fascinerende. Fordelen med å slippe inn på et så eksklusivt sted, er at du kan vandre rundt som du lyster. Sperringer fins ikke, og du kan ta på ting. For når du har sluppet inn, regner de med at du er en av de innvidde – med ansvar. Derfor kunne vi sågar fyre opp en Maserati-motor i en SM for å sjekke servostyringen og se hvor langt til siden lyktene virkelig svingte med forhjulene. Mangfold Det er kommet til en del biler siden jeg var der på åpningen. Men det er fremdeles noen jeg savner. En Millepattes, for eksempel, ekspress-varebilen bygd på DS, men med to eller tre eller fire bakhjul på hver side, for å klare lasten. Eller flere av konseptbilene fra Trevor Fiores vanvittige regime. En skikkelig Taxi-utgave som satte sitt preg på Paris i mellomkrigstiden. Men, hvem skal klage – her er jo nesten alt. Inklusive de nesten komplett ødelagte 2CV-prototypene fra før krigen, og de nydelige Activa-konseptbilene med karosserier fra Art Blakeslee-regimet og med en aktiv fjæring som på mange måter åpnet veien for C6 og den avanserte C5-utgaven. Hvordan du skal slippe inn på sommerferieturen din? Aner ikke. Du får pepre din nærmeste forhandler med mail, postkort og plagsomme besøk, og se hva han får gjort videre. Artikkel fra www.firmabil.no URL: |