Nytt kapittel i Opel-sagaen

Opel-historien blir stadig mer kuriøs, og dersom vi nå kan begynne å skrive siste kapittel, er det langt fra sikkert at det blir noen lykkelig slutt – umiddelbart.

Sist vi forlot denne underlige Tyskland / USA / Russland / EU-historien, hadde Kommisjonen i Brussel uttrykt bekymring med hensyn til den statshjelpen Opel skulle få når den nå ble solgt til den kanadisk/russiske Magna-konstruksjonen.

LES: Opel-sirkuset ruller videre

Bonn hadde svart og forklart at her var det ikke noe som stred mot noe som helst, mens GM, som selger, av en eller annen grunn somlet veldig med svaret. 

LES OGSÅ: Opel utsatt igjen

Men heldigvis brukte Opel-folket den ventetiden fornuftig, blant annet ble de enige med ganske militante spanske arbeidere om hvordan arbeidsplassene skulle kuttes der.

Det har nemlig vært et problem hele veien, at mange oppfattet det som om Tyskland skulle skånes i den nødvendige saneringsprosessen som ville følge etter et salg.

I ca et halvt år har den tyske regjeringen hatt en veldig høy profil i denne saken, Angela Merkels valgseier i september kunne også for en stor del knagges opp mot hennes personlige engasjement i Opel-saken.

Når GM derfor nå sier at ”glem det, vi beholder Opel”, er det et slag i trynet på Merkel.

Hele den tyske regjeringen føler at de har kastet bort masse energi, prestisje og spenn. EU har engasjert seg i noe som viste seg å være en ikke-sak. Og alle de som har brukt millioner på å komme opp med en fornuftig forretningsplan for ”nye” Opel, føler seg selvfølgelig også rundlurt.

Men det verste er arbeidstakerne. ”En svart dag for Opel” hører vi fra hovedkvarteret.

Arbeiderne truer med streik allerede fra i morgen, samtidig som de forlanger øyeblikkelig utbetaling av den tarifflønns-økningen de har sagt nei takk til, i påvente av en sanering.

Og siden ingen regner med at GM vil motta den milliardstøtten Magna-gruppen ble forespeilet, ser man allerede nå for seg en meget rask nedlegging av flere fabrikker.

Nå har – får vi håpe – GM tenkt gjennom noen av disse punktene, og forhåpentlig utarbeidet både svar og planer. Selv om Generalens oppførsel de siste seks månedene gir grunn til å frykte noe helt annet.

Men sett med GMs øyne, er det fornuftig å beholde Opel. Under forutsetning at det er en vennligsinnet Opel, som spiller på lag med de ressursene og talentene de har i dag.

Opel har en produktlinje som er meget verdifull for GM globalt. Deres siste Buick-suksess i Kina er i virkeligheten en modifisert Insignia. Småbilene, som blir stadig viktigere, utvikles i Tyskland, med Korea som en satellittavdeling.

Og, selv om det aldri har vært åpenbart på grunn av GMs underlige bokføring og sære veier for kontantstrømmene, er det veldig sannsynlig at Opel er en bedrift som, med noen kostkutt, er i utmerket stand til å tjene penger.

Men hvor mye dette halvårs-tøvet har kostet Opel i tapt merkevareverdi og tapt goodwill, vil vi nok ikke kunne få regnet ut før om noen år. Det blir et formidabelt tall, og – viser det seg altså – et helt unødvendig tap.

Vi får håpe de nærmeste dagene kan bringe mer klarhet i denne historien, slik at de mange lojale medarbeiderne, ikke minst på distribusjonssiden og ikke minst i Norge, kan begynne å jobbe konkret igjen, og ikke bare slåss mot vindmøller.

Med den potensielle kjempesuksessen Astra rett rundt hjørnet, fortjener de det.