Siste gang GM - slik som vi kjenner selskapet - rapporterte om økonomiske resultater, hadde de tapt 6 milliarder dollar i årets første kvartal.
 
Etter det har det skjedd mye. Staten har trådt til med en liten hjelp&støtte på 6,7 milliarder dollar. Selskapet er komplett reorganisert og har solgt Opel.
 
Bare at de solgte det ikke likevel, de fant ut at de ville beholde det.
 
Og de har solgt Saab, sier de. Bortsett fra det litt kjedelige faktum at ingen riktig har kjøpt Saab ennå.
 
Og de har altså kommet med et tredje kvartals resultat som var meget mer positivt enn ventet. De tjente 1,5 milliarder på driften, men med finansutgifter, skatter, avsetninger osv. endte det 1,5 mrd. baklengs.
 
Men - likevel - budskapet ble mottatt med velmotivert begeistring.
 
Men dette var avslutningen på disse 14 dagene. Vi kan heller starte i den andre enden. Ingen trodde sine egne ører da det fra Detroit lød at ”vi beholder Opel allikevel”.
 
Den tyske regjeringen hadde lagt enormt mye arbeid og prestisje og renommé ned i arbeidet for å selge dem til en gruppe som bestod av en russisk bank med uoversiktlige forbindelser bakover til russisk bilindustri og et kanadisk selskap som nylig har begynt å bygge Aston Martins største luksusmodell i Østerrike.
 
Opel-sjefen, som hadde ytret seg sterkt kritisk mot GMs oppførsel i dagene som førte frem til overraskelsen måtte selvfølgelig gå. Mens Detroit sendte en enorm sjarmpatrulje inn i Europa. 
 
Delegater fra Detroit reiste rundt i BundesTyskland og forsikret at egentlig var Generalen meget sympatisk, alle burde like ham, dessuten var han opptatt av miljø og arbeidsplasser og egentlig hadde han penger nok.
 
Det var selveste konsern-sjefen Fritz Henderson som startet. Med sorgtung mine forklarte han det tyske folket at ”det hadde ikke vært GMs mening å overraske noen, selv om vi nå vet at det er det vi har gjort”, sa han. Og la til ”Sorry”.
 
Så sendte de Nick Reilly inn som konstituert Opel-sjef, mens man letter etter en leder fra litt mer lokalt miljø. Reilly er riktignok kjent som en hard saneringsmann, men han har masse kred for sikkelig posisjonering av Chevrolet globalt, og han har også evnen til å forhandle på høyt politisk plan.
 
Og det kan bli nødvendig dersom han skal få de milliardene ut av Tyskland, som Angela Merkel lovte Magna, og som hun senere måtte forsikre EU ikke var øremerket noen spesiell mottaker - de var avsatt til de som ville redde Opel.
 
Det tok bare et par dager før Reilly ga et annet positivt signal til alle som er gale i Opel. 150 medarbeidere som hadde sittet i et fjernt, utilnærmelig slottstårn rett utenfor Zürich, og lekt GM Europa, med diverse muntre bokføringspunkter i Spania og en ganske uoverskuelig forretningsstruktur, flyttet til Rüsselsheim.
 
"Nå som vi har solgt Opel er ikke flermerke-strategien noe vi behøver bekymre oss over" var budskapet.
 
Hvem som har kjøp Saab er det ingen som vet, og dessuten skal administrasjonen for Chevrolet være tilbake i Zürich. Men alle de 150 Opel-relaterte skal være på plass i Rüsselsheim, Opels hjemsted, før nyttår.
 
Men la oss ta med oss Saab før vi går videre.
 
Frem til 9 juli har GM tatt kostnadene med Saab som de bokførte til 912 millioner dollar. Men etter det og frem til 30. september har GM skrevet opp Saabs bokførte verdi med 59 millioner dollar. Står det i kvartalsrapporten.
 
Avtalen med den potensielle kjøperen, Königsegg, ble underskrevet den 24. august. Det er ikke umiddelbart åpenbart hva dette betyr, for å si det sånn.
 
I forhold til EU og den svenske regjeringen, trekker alt ut i tid. Tidligst kan man vente klare beskjeder om statsgaranti og lån i desember, kanskje ikke før i januar.
 
Men et problem til har selvfølgelig dukket opp.
 
EU har villet vite om Saab tjente penger pr. 1 juli 2008 – syke bedrifter skal nemlig ikke få lån, og i så fall vil svensk innsats bety skjult statsstøtte. Siden Saab tapte ca. 3 milliarder kroner i fjor, er det litt vanskelig å komme rundt dette problemet.
 
Samtidig har Länsstyrelsen i Västra Götaland stevnet Saab for 110,7 millioner kroner – de vil ha utbetalte lønnsgarantier tilbake. Frist 14. desember. Saab anerkjenner ikke karvet, de trodde alle lønnsgarantier inngikk i den offentlige akkorden og skal skrives ned, sier de i Trollhättan, og vil eventuelt prøve kravet for en domstol.
 
Det er kanskje ikke nødvendig å legge til at Saab-salget nå begynner å likne på det siste vannet som renner ut av et badekar - det er som om farten og virvlene blir stadig større.
 
Men tilbake til GM og Opel. Før den glade rapporten for tredje kvartal ble lagt frem fortalte GM at de allerede hadde betalt tilbake 200 millioner Euro til Tyskland, som nedbetaling på brolånet Opel fikk i sommer.
 
Og GM lover å betale tilbake 400 millioner til innen 30 november. Dermed er de allerede langt foran alle andre planer med hensyn til å betale tilbake de totalt 1,5 milliardene Opel fikk for å overleve frem til noen andre kunne ta ansvaret.
 
Og ikke bare det.
 
GM fikk opprinnelig 50 milliarder i hjelp fra den amerikanske regjeringen, men det aller meste av dette er gjort om til 61 prosent eierskap i konsernet. 6,7 milliarder er imidlertid bokført som gjeld, og det skal man begynne å betale nå. 1 milliard i hvert kvartal første avdrag i desember. Det betyr at lånet er vekk i 2011 – fire år før planen.
 
Men det betyr også at GMs vei tilbake til børsen og normal, kapitalistisk forretningsdrift blir mye kortere enn noen hadde regnet med. Faktisk snakkes det om en IPO allerede neste år.
 
For så å komme tilbake til den ferske kvartalsrapporten.
 
I hele 2007 tapte GM nesten 39 milliarder dollars. I fjor var tapet på 31 milliarder. Da høres et kvartalstap på 1,5 milliarder ut som en forbedring. Selv sammenliknet med et forholdsvis bra tredje kvartal i fjor som endte 2,5 milliarder baklengs.
 
Omsetningen i tredje kvartal var på 28 milliarder, 5 mer enn i annet kvartal. Positivt var det også at GMs internasjonale virksomhet gikk i solid pluss.
 
Nå presiserer GM at det er to viktige punkter man må ta hensyn til når man leser kvartalsresultatene. Det første er at siden GM ikke er på børs for tiden er man ikke forpliktet til å offentliggjøre resultatene. Men siden USAs skattebetalere har ganske store interesser der er det naturlig at tallene gjøres offentlig.
 
Det andre er at tallene ikke er direkte sammenliknbare med tidligere tider. Nye GM er et helt annerledes selskap, som dessuten tilbrakte de første ti dagene i tredje kvartal i skifteretten.
 
Men man kan ikke unnlate å legge merke til et tredje viktig punkt, at selv om det er masse hardt arbeid fremover later det til at ”nye” GM allerede har skapt et ganske solid fundament å jobbe videre ut fra.