Daimler kutter utbyttet

I motsetning til Volkswagen-gruppen eller BMW, har ikke Daimler noen sterke familie- eller stats-eierinteresser. Derfor har de hatt en meget klar holdning til aksjonærenes verdi.

Da Daimler for det første kunne fortelle om €2,6 milliarder netto tap – den eneste blant de tyske premium-produsentene som måtte fortelle om røde tall, og samtidig sa at de droppet utbytte for 2009, samtidig som aksjonærene oppdaget at hver eneste ansatte hadde fått 500 euro i bonus og at selskapet hadde samlet godt over 7 milliarder i kontanter, fikk man en skikkelig reaksjon på børsen.

Lys i tunnelen

Selskapets verdi raste med 4,7 prosent, en fem måneders lav – på tross av at Dieter Zetsche (bildet), Daimler-sjefen, kom med meget konkrete informasjoner om hvordan han så på 2010.

Han kunne allerede nå fortelle om en januar der salget økte med nesten 25 prosent (BMW pluss 17, Audi pluss 39), og han var sikker på at hele året ville ende meget positivt. Minst 2,3 milliarder i svart i år.

Akkurat som hos BMW og Audi, regner han ikke med noen 2010-bakrus, fordi Mercedes ikke tjente en bil på skrot-premiene som regjerte markedene i fjor.

Alle analytikere er enige med ham, de peker på at Mercedes-segmentene ble truffet hardt under finanskrisen, men at nå er det ikke mange rester igjen etter den.

I USA regner de med en 22 prosent økning i disse segmentene i år – mer enn dobbelt så mye som hele bilmarkedet ventes å øke.

Tallene for fjerde kvartal i fjor bekrefter optimismen, 600 millioner euro tjente man da før skatter og finans. Og hvis man virkelig knuser tallene, ser man at Mercedes faktisk klarte 5,3 prosent margin på personbilene – i en så sterkt tilbakegang. Ikke dårlig.

Tøft for de tunge

På den annen side må de kjempe seg tilbake på den tunge siden, det er ingen spøk å være verdens største produsent av lastebiler når markedet fremdeles ikke er der.

Det er fremdeles sterk tvil i markedet om Zetsches strategiske talenter – på tross av at det bare er noen få dager siden han fikk fornyet kontrakten sin med nye tre år.

Man er for eksempel veldig spent på om han klarer å gjøre fjorårets store engangs-innsparinger til noe mer permanent.

Det er også åpenbart at selskapet verken har suksess med sine mindre biler eller med anstrengelsene for å finne yngre kunder. Sammen med Jaguar betjener de nå de eldste bilkundene i Tyskland.

Tronfølger?

Det som er det virkelig spennende wild card i Daimler-spillet akkurat nå, er Wolfgang Bernhard.

Han var AMG-sjef for lenge siden, ble wunderkind i Daimler-sammenheng og sendt til Chrysler der han fikset en veldig kjapp turnaround, som imidlertid viste seg å ikke inneholde særlig mye substans.

Så reiste han til Volkswagen, der han var enormt dynamisk i ca. ett år, før han plutselig forvant derfra.

Nå er han hentet inn i varmen igjen, er nummer to i Mercedes-Benz personbiler og er klar til å overta etter Zetsche – så sant han klarer å vise at det er litt mer langsiktighet i det han gjør.

Investorene kommer nok til å følge både kurser og utbytte-politikk med argusøyne i tiden som kommer, men mesteparten av interessen vil konsentrere seg om Bernhard.