Volkswagen inviterer til fest

Vent ikke her alle de tekniske dataene om den nye spennende Porschen. For meg er det egentlig nok, og litt rørt tåre i øyekroken, at den kalles 918. For jeg var her i 1969 da de avduket 917. Jeg har fremdeles salgsbrosjyre og prisliste på dette som skulle bli verdens råeste sportsracer.

Her kommer du ikke til å få noen full beskrivelse av Audis nye A1, blant annet fordi de etterlatte nesten ikke husker noe av bilen i det hele tatt.

Den ble nemlig kjørt av Justin Timberlake som var sjåfør for Audi-sjefen Rupert Stadler, og da Timberlake åpnet døren for sin passasjer, skulle tyskeren, jovial som han selvfølgelig er, gi Timberlake en High Five.

Den var ikke gjennomgått på prøvene. For amerikaneren gjorde øvelsen med knytteneven mens Stadler forsøkte seg med den gammeldagse, den med åpen hånd. Slike kollisjoner blir litt komisk når innrammingen er såpass pompøs.

Du kommer heller ikke til å få vite noe særlig om Seats elektriske konseptbil som trillet lydløst inn på scenen.

At den likner på Scirocco er sikkert ikke tilfeldig, og vi kan trygt regne med at den bruker Volkswagens elektriske arkitektur, som VW selv altså valgte ikke å vise på denne kvelden.

LES OGSÅ: VW går elektrisk

De slo i stedet til med den nye Sharan. I en farge som var akkurat like spennende som selve bilen.

Ei heller har vi alle tekniske data for Bugattis Galibier – deres overkill firedørs-forslag, som har vært på en diskret verdensturne siden den debuterte på Bugattis ferskeste 100-års jubileum, det som ble feiret i Molsheim i september i fjor. (BilNorge var der!)       http://www.bilnorge.no/artikkel.php?aid=34463

Poenget er at dette er en rask reportasje fra Kvelden. Den kvelden der VW-gruppen inviterer så mange som mulig, slik at nesten ingen journalister kommer til Ford eller Toyota, eller Maserati eller til den hyggelige Mini-middagen, eller til noen av de andre mange arrangementene som holder Genèves etablissementer i live.

Her kommer de med noen av de nyhetene som egentlig først skal presenteres når selve utstillingen åpner i morgen, men det gir jo en spesielt god og varm følelse å ha vært med på en forhåndsvisning.

De bilene som vi fikk ta på i går kveld, som jeg regner med er spennende for dere, skal vi fortelle ordentlig om i separate omtaler. Og egentlig slipper jeg jo greit unna, for svært mange av dem har du allerede lest om her på BilNorge.no.

A1 har vi hatt mange drypp om, men den er så spennende at den vil nok dukke opp igjen i mange episoder fremover også.

Skodas ansiktsløftning har vi fortalt om. Sharan har vi kanskje holdt oss unna til nå, så der vil nok noe dukke opp, men VW Amarok – hvorfor sier jeg alltid anorakk? – har vi i hvert fall skrevet om fra den dukket opp som en tøff SAR.

At Lamborghini fortsetter sin Superleggera-kur, skal vi nok komme tilbake til. Pussig, forresten, at bilen var lakkert grønn, samtidig som Ferrari – litt nede i gata på utstillingen i morgen viser noe som virkelig er grønt – letthybrid-teknikk i en av produksjonsbilene.

Men den åpne Bentley Continental Supersports har vi vel fortalt nok om nå.

LES MER OM DEN HER 

Men det er ting som tyder på at Bentley-sjefen, Franz-Josef Paefgen, vet hva klokka er. Som Bentley-mann må han jo bruke en Breitling, men på den andre armen hadde han en Panerai i går – han er nemlig sjef for Bugatti også.

Han fortalte imidlertid at forsikringssummen alene var så stor at dette hadde de ikke råd til, klokka skulle leveres tilbake i dag.

Han var ikke spesielt klar med hensyn til fremtiden til Galibier heller. Det fire dørs Bugatti-forslaget som vel ikke akkurat er verken vakkert, dynamisk, eksklusivt (av utseende) eller moderne. 

Dessuten var det slett ikke diskret. Men, greit nok, jeg skal love å ta en nærmere titt på den, og komme tilbake, selv om du finner den hvis du søker i registeret vårt.

SE: Bugatti Galibier

Seat gjorde det som vi hadde ventet Volkswagen skulle gjøre, for ingen har vel snakket så lenge om elektrifisering som VW. Men de valgte altså å vente med å vise sitt siste el-innslag og overlot den scenen til Seat i går.

Den så ut som det hadde hastet. Scirocco- silhouette, en front som var tettet igjen, her trenger vi ikke åpning til noe stor radiator, og litt blitz-aktige lysutskjæringer for å vise at dette var nytt og veldig elektrisk.

Det imponerte ikke veldig. Og hvorfor så enorme hjul? En el-bil bør gå på 2CV-hjul. Men dette er også en bil du allikevel skal få høre mer om.

Og garantert mer blir det om Porschen. At Porsche i det hele tatt var der, var en overraskelse, Porsche fikk lov til å leve sitt eget liv på Frankfurt-utstillingen, og formelt er ikke Porsche overtatt ennå.

Logoen deres finnes foreløpig ikke på det store konsernflagget. Men det var altså her de viste noe av det mest spennende de har gjort på lenge.

Det så ut som en av firmaets råeste sportsvogner noensinne. En forsiktig blip med gasspedalen, avslørte at dette var skikkelige Porsche-muskler.

Jeg skal møte Michael Mauer, Porsche-designeren, senere i dag. Så da skal vi lære litt mer om denne bilen, men foreløpig skal dere vite at her er det V8-motoren fra RS Spyder som er utviklet.

Den gir 500 hk, i tillegg er det to el-motorer med til sammen 218 hester som mates fra lithium-batterier som igjen lades enten fra plugg-i-vegg eller fra bilens bremser.

Resultatet er blant annet 3,2 sekunder til 100, toppfart over 320 km/t, Nordschleife på under 7.30 – kjappere enn Carrera GT og et utslipp på 70 g CO2 per km – tilsvarende 0,3 liter bensin på mila.

Nå er dette siste målt etter den nye europeiske kjøresyklusen som i realiteten ikke betyr noe som helst, for flinke konstruktører bygger bilene slik at de kjører mesteparten av syklusen på elmotorer.

Men det spiller ikke noen rolle, for dette er en smart pakke. Vekten alene er bevis på det. 1490 kg er ikke mye for noe såpass omfattende som denne teknologipakka.

Og med denne bilen er vel også Porsche, paradoksalt nok, den eneste med tre forskjellige hybrid-systemer på denne utstillingen: 918-oppskriften, Cayenne-systemet og KERS som sitter i en GT3. 

La det bare være nevnt at kvelden var ikke slutt med det. Martin Winterkorn – VW-sjefen – leste opp fra noen ark, det som skulle være festkveldens festavslutning, der han blant annet gjentok at han snakket for det firmaet som i 2018 skulle være verdens største bilprodusent, ”verdens største både økonomikk og økologisk”.

Og så slapp Maria Mena, med fullt band til. Like overraskende for den norske VW-importøren som for alle oss andre. 

”Nei”, svarte hun, ”de skulle ikke ha andre gig i Tyskland.” Volkswagen hadde hentet dem ned og sendt dem hjem, bare for disse tre numrene i går kveld. For et publikum som dessverre var mer interessert i biler og VW-Vorstand enn i gode norske artister.

Og for meg ble kvelden avsluttet med virkelig fyr&flamme. For hva så jeg ikke i et vindu? En vidunderlig Mercedes-Benz 540 K åpen toseter, hvit, perfekt, fra 30-årene. Og ved siden av sto en merkelig Ferrari-aktig barchetta. For godt til å være sant.

Bortsett fra at dette var både godt og sant. For begge, viste det seg, var noen av Franco Sbarros mesterstykker som vi har sett her på Genève-utstillingen for 10 eller 15 år siden.

Kall gjerne bilene hans for drømmer, men når drømmene er så virkelige at vi finner dem igjen i finere bruktsjapper, 10 år senere, må vi ta dem på alvor.