Bra kvalitet, mye kjøreglede og en design som holder seg godt er tre gode argumenter for å velge en brukt Mini Cooper. Liten plass og høy bruktbilpris taler imot.

 

Den første generasjonen Mini kom allerede i 1959 – den gang var det en virkelig liten bil. Da den nye Minien traff det norske markedet i 2001, var den konstruert og bygget av BMW.

 

Selvsagt en helt annen bil, men samtidig så inspirert både utvendig og innvendig at det helt tydelig traff en del kunder midt i hjertet. Vi konsentrerer oss denne gangen om den første generasjonen moderne Mini, som ble vist første gang i 2000 og som ble erstattet av en ny generasjon i 2006.

 

 

Den vanligste motoren i Mini Cooper er en 115 hester på 1,6 liter. Sportsversjonen het Cooper S og hadde kompressor. Det ga en super lyd og 163 eller 170 hestekrefter. 

 

For den som ville ha enda litt mer, kom Mini-tunerspesialistene hos John Cooper Works med flere spesialversjoner på 200 eller 210 hestekrefter.

 

Det finnes også en basisversjon som heter Mini One. Denne kom på markedet i 2003 med en 90 hesters bensinmotor og finnes også med en diesel på 88 hestekrefter.

 

Få steder har klisjéen om en gokart for landeveien passet bedre enn for Mini. Den har et hjul i hvert hjørne, og BMW har virkelig klart å få kjøreglede ut av hver eneste rullede meter med denne bilen.

 

Styringen er presis, motorene er villige og chassiset protesterer knapt når du går til angrep på svingene. ESP var ekstrautstyr på mange av disse bilene, så sjekk før du kjøper. På Cooper S var det standard.

 

Bare lyden i Cooper S er verdt kjøreturen alene. Den hvinende kompressoren som gir deg ekstra skyv helt nede fra lave turtall, gjør dette til en utrolig sportslig kjøreopplevelse.

 

 

Det finnes to karosserivarianter. Enten en tredørs med tak, eller en cabrioletversjon med to dører og en liten bakluke. Bagasjeplassen er marginal uansett hvilken av disse to du velger.

 

Baksetene er også stort sett til å plassere en bag, eller til nød et lite barn – det er svært trangt der bak, ikke minst grunnet den lave og flate sittestillingen i forsetene. Til gjengjeld kan du legge ned baksetene, og dermed øke det opprinnelige lasterommet som er på 108 liter.

 

Førerplassen bærer også preg av at man har sett bakover. Bryterne ser ut som klassiske engelske vippebrytere, helt til du slår en av dem ned – da oppdager du at dette er laget i Tyskland. De enkleste setene kunne hatt litt bedre lårstøtte, men finner du en med mer sportslige seter sitter du utrolig godt.

 

 

Problemer med revers har vært et tilbakevendende problem for Mini Cooper. Det har også vært problemer med lager i girkassen, så la bilen gå på tomgang og hør godt etter om det er noen ulyder. Det koster deg fort over 25 000 kroner om girkassen må skiftes, og ikke er innenfor noen form for garanti, så sjekk nøye.

 

Som på andre bruktbiler er det smart å sjekke bremseskiver for rust – sjekk også dekkslitasje, en del biler har hatt feil hjulvinkler noe som har ført til at bilen trekker til siden.

 

På tidlige versjoner er det smart å sjekke at dørlåser og elektronikk fungerer som det skal. En del problemer med vannlekkasjer gjorde at fukt kom inn i elektronikkenheter, noe som sjelden er god vare.

 

 

Mini Cooper er en sikker bil, både å kjøre og eie. Bilen fikk fire stjerner i EuroNCAP, men sjekk om bilen du kikker på har sidekollisjonsputer, det var nemlig ekstrautstyr.

 

Som bruktbil holder den seg godt i pris. Kult utseende som ikke forandret seg svært mye til den nye generasjonen som selges ny i dag, gjør at den er tidløs. Sjekk hvilket utstyr din bil har - du betaler relativt lite ekstra for en velutstyrt bil kontra en som bare har basisutstyr.

 

 

 

Dette er en moromaskin. Perfekt avstemt for aktiv kjøring på norske veier og uten at det må gå for fort i forhold til fartsgrensene. Denne bilen gir en veikontakt du normalt bare finner i biler beregnet for banekjøring, men samtidig har den komfort god nok til at du gjerne legger ut på 70 mils dagsetapper. (Bil 12 - 2001)

 

Det er tydelig at chassis-ingeniørene har brukt noen timer på finpussen, og demper og fjærvalg er perfekt. Bilen krenger minimalt, og styringen er perfekt balansert. Det er som om Minien kryper inn i svingene og 16-tommerne har en overraskende enkel jobb. (Bil 5 - 2002)