Elektrisk fra starten

Det er AMG og Mercedes som har invitert noen få utvalgte til å kjøre den neste utgaven av superbilen SLS. Og da snakker jeg ikke om cabriolet-utgaven, men om den som heter E-Cell.

Det låter kanskje utrolig at man har bygget om denne fantastiske bilen til el-drift, og det er det da også. Helt utrolig. Eller heller: ikke trolig. For den er ikke bygget om, den ble konstruert som el-bil fra starten. Ingeniørene jobbet både med bensin- og el-utgaven helt parallelt.

Derfor er for eksempel den sentrale tunnelen konstruert for meget mer enn bare å lede en kardangaksel gjennom, og sørge for at det er plass nok til en stor girkasse – den skal også kunne romme et antall Li-ion batterier som et alternativ. 324 400 Volts celler som også lades opp av regenerativ bremsing.

I denne utgaven har bilen to motorer, en for forhjulene og en for bakhjulene. Sammen med et skikkelig kraft-vectoring program, er det det hjulet med best grep som får flest krefter, her ser vi muligheter for tidenes superbil på snø.

At også forhjulene skal drives, betyr at forhjulsopphengningen må byttes ut med en dyrere, formel-inspirert enhet med liggende fjærben som blir påvirket av push-rods – kall det gjerne støtstenger. Lettere og tar mindre plass.

Oversatt fra 196 kW fra hver, gir motorene til sammen 533 hk – det er ikke langt unna det petroleumsversjonen byr på, og det gir blant annet et skikkelig sug opp til 200 km/t. 11 sekunder er MEGET raskt. Og keramikkbremsene skal sørge for at det virkelig stopper.

Sammen med eksteriørfargen, en spesialversjon som AMG kaller Lumilectric Magno, er det et par andre detaljer som gjør pakka enda mer dramatisk enn originalen.

Bilen er senket 20 millimeter og det, sammen med en ny spoilerleppe foran, som senker seg fra 110, og en schvæær diffuser bak, som tar opp den plassen eksosanlegget brukte på den andre, gjør at denne virker enda mer klistret til underlaget enn bensinmotorutgaven.

Men her kommer også det virkelige handicap’et, som jeg ser det. For etter at vi hadde kjørt hjem Norges første SLS fra Stuttgart til Oslo, skrev jeg at det jeg aldri kommer til å glemme er den utrolige eksoslåten. Så hvordan kan man elske en bil som gjør alt i fullkommen stillhet? Ikkeno for meg, tror jeg.

Det er forresten et par andre handicap også. En pris som ser ut til å bli 2/3 på toppen av fra-fabrikk pris på en vanlig SLS. Og en rekkevidde på rundt 150 km ved ”vanlig” kjøring.

Men hvem ønsker å kjøre en slik bil vanlig? Kjører du den uvanlig, slik det forventes, er vi plutselig nede på kanskje 50 kilometer.

Det burde forresten være nok til å imponere den som skal imponeres.

Men å bruke denne som et øko-alibi tror jeg er dumt. Det er ingen som trenger en slik bil. Si det heller som det er, at denne har jeg kjøpt for moroa.

Fra 2012 vil du kunne gjøre det.